Bookcrossing - også i det fri

Jeg har skrevet litt om bookcrossing før og meetup. Idag har jeg vært og sluppet en bok fri.

Jeg liker konseptet. Man tar en bok som man er ferdig med og ikke har tenkt å lese igjen og gir den videre. Ikke nødvendigvis til noen man kjenner, men til en ganske fremmed person. Nestemann som tilfeldigvis passerer og synes det ser interessant ut. En form for medmenneskelighet.

Boken jeg slapp idag heter "Be Cool" og er en humoristisk sak om Hollywood og platebransjen. Den er oppfølger til "Get Shorty" og begge er filmer som har slått godt an, med John Travolta som spiller hovedpersonen, en mafios som prøver å tjene "ærlige" penger. Det viser seg jo at ærlige penger er ikke alltid helt ærlige de heller.

Men tilbake til bookcrossing. Jeg har altså sluppet en bok idag. Det jeg da gjør er å merke boken godt, og sørge for å ha en "Bookcrossing ID" (BCID). Dette er en kode som er spesifik for den ene papirutgaven man har i hånden. Det vil si at en annen "Be Cool"-bok vil ha en annen BCID. Det står mer om det på Bookcrossing-FAQ. Det viktigste å få med denne koden og link til bookcrossing.com. Som man kan se av bildet går jeg litt grundigere til verks. Jeg pleier å gjøre følgende ting med mine bøker:

• Putte plast på den (kontaktpapir) så den varer lengre
• Sette på klistremerker som viser bookcrossing-logoen (spesielt på ryggen til boken)
• Bruke ferdige merkelapper inne i boken som forteller litt om hva det er
• Stempel på sider og inne i boken for å minne om at man helst skal si ifra hvor boka er
  

Og siden jeg skulle slippe denne fri idag la jeg den også inn i en plastpose, hvor denne er faktisk også merket med bookcrossing. Dette er ting man ikke -trenger- å gjøre, og jeg har faktisk ikke merket noe særlig forskjell på om folk skriver at de har funnet den eller ikke på grunn av det.

Men jeg liker å prøve å evangelisere litt om bøker og å dele dem med andre. Her slapp jeg altså denne boka idag, og den var borte iløpet av de første 2 minuttene. Oslo sentrum er et svært menneskefyllt sted, og -noen- plukker det alltids opp. Så kommer spørsmålet om det blir noe journal entry på bookcrossing com. Jeg håper det! Tiden vil vise.

Vampyrene kommer til Hogwarts

Vel... kanskje ikke til Hogwarts. Men P.C. og Kristin Cast har begynt en ny serie med ungdomsbøker satt i et magisk univers. Denne gangen med vampyrer. For de som har lest bøkene om Sookie Stackhouse eller sett tv-serien "True Blood", tenk om den serien var satt til ungdoms/videregående med noen små variasjoner.

Det er det "House of Night"-serien handler om. Jeg har foreløbig lest "Marked" (bok 1) og "Betrayed" (bok 2). Det er et univers der vampyrer lever mer eller mindre åpenbart i samfunnet og blir merket, ikke bitt. Merket er en halvmåne som gløder i pannen, og ettersom man blir eldre fylles ut og går videre med tatoverings-lignende mønster nedover i ansiktet. Noen ville her si at det kan forvirres med islam (halvmåner og greier). Neida. Dette er en bokserie som er så sterkt kristendomsfiendtlig at det kan skremme vekk den mest liberale Jesus-tilhenger. Jeg skjønner det faktisk om kristne foreldre får sjokk og forbyr ungene sine å lese denne, ikke at jeg nødvendigvis er enig. Men alt man får høre om kristne er at de er kontrollerende, dobbeltmoralske kryp. Riktignok er det verdt å merke seg at i dette universet har kirken blitt erke-konservative som en reaksjon på vampyrene. Det kan sikkert skrives noen hundre sider om dette, men jeg skal prøve å stoppe meg. Det er verdt å få med seg at det gjennomsyrer mye av historien dog. Når vi snakker om religion... "House of Night"-serien går tungt inn i å beskrive Gudinne-dyrking. Jeg liker wicca-lignende religioner jeg, men jeg får like fnatt av å lese "blessed be the Goddess Nyx!" annenhver side som jeg får av å lese "praise the Lord!" tilsvarende ofte.

Vel, nok om det.



"House of Night" serien handler hovedsakelig om Zoey på 16 år, som i første kapittel i første bok blir funnet av en "seeker" (en som finner would-be-vampires) og merket. For Zoey er dette et rimelig stort problem siden stefaren hennes er en eldste i "People of the faith" (kirkesamfunnet som flest er med i). Han mener vampyrer er demoner, og da Zoey prøver å få moren sin og stefar til å ta henne med til der de som er merket bor, House of Night, prøver de å sperre henne hjemme for at de kan "be henne ut av det". I dette universet dør unge merkede om de ikke er i nærheten av voksne vampyrer, og de bor på House of Night. Hun kommer seg listig nok ut av den situasjonen, og takket være bestemoren kommer hun seg til sitt nye hjem der hun blir mottatt med åpne armer.

Det viser seg at Zoey er eksepsjonelt velsignet av Gudinnen Nyx (venn deg til å høre det, det står faktisk på annen hver side) med den ene superkraften etter den andre. Hun er tøffest av alle og innen en måned er hun sterkeste vampyr-to-be som noen sinne har levd, generelt sjef og kan banke hvem som måtte være i magi, godhet, omsorg og uhm... å være vampyr.

Her begynner historien å bli litt kjedelig. For "general vampire flick" er den helt grei. Jeg pløyde meg uten problemer gjennom bok 1 på 350 sider og bok 2 på 390 sider. Men jeg synes vampyrer er KULT. Det er litt som at jeg ser enhver film med drager i. Uansett hvor mye den suger.

Om jeg skal oppsummere disse to bøkene:
Morsom lesning, som best kan sammenlignes med billig husmorporno (uten porno) i skrivestilen, ment for unge jenter som digger vampyrer, naturreligioner og å kle seg i svarte klær, uten at boken har noen nevneverdig dybde.

Allikevel kommer jeg til å lese både bok 3, 4 og 5. Rart det der.

Tilbake til sci-fi

Jeg elsker science fiction. Men det er lenge siden jeg har lest noe skikkelig sci-fi nå! Så da jeg ble overlevert "Illegal Alien" av Robert J. Sawyer på bookcrossing-meetup ble jeg veldig glad. Jeg har ikke kommet lenger enn ca. 40s i denne enda, men vil dele noe av entusiasmen. Jeg trekker derfor frem følgende sitat:

For now, he thought, sitting here, chatting amiably with pale-blue Hask, dark-blue Kelkad, and gray Torbat, first contact between the human race and aliens seemed to be going spectacularly well.
Until the murder.

Nå, gir ikke det gåsehud over hele og spenning fremover?

Biblioteksfrust

Jeg har begynt å jobbe for fullt nå. Det vil si at jeg sliter med å rekke biblioteket. Hovedbiblioteket, som er lettest for meg (det er ikke -så- mange filialer i sentrum...) stengte 18 man-tors frem til september, og fredager kl. 16. Lørdager 10-16. Heldigvis har de åpent til 19 man-tors fremover, det gjør faktisk at jeg kanskje rekker å hente bøker... Vanligvis jobber jeg til 16-17, og så skal jeg inn til byen og opp til biblioteket. Og så hjem. Det blir overraskende liten tid der! Og at de stenger kl. 16 på fredager fant jeg ut av da jeg sluttet tidlig en dag og kom til stengt dør kl. 16.01. Det var litt irriterende (men selvsagt ikke biblioteket sin skyld). Essensielt: det er èn dag i uka jeg rekker biblioteket garantert, og det er lørdag. Problemet er når reserverte bøker kommer inn, og jeg har 5 dager å hente dem på. Det er overraskende ofte jeg får sms (kjekk tjeneste!) om det søndag ettermiddag. Da har jeg til fredag å hente dem. Og jeg rekker kun å hente dem lørdag ofte.

DOH!

Jeg har en drøm om opplegg alá det posten har, med selvbetjent henting via pinkoder på automat. Jeg skulle tilogmed betalt en femmer for bryet.

Imens får jeg bare sette meg på venteliste IGJEN etter å ha ventet på en bok i ca. 3 måneder. Boken kom nemlig mens jeg var en uke på jobb på vestlandet...

En moderne eventyrhistorie

Jeg har lest boken "Tithe" de siste ukene. Det betyr å betale tiende, det man for eksempel gjorde i kirken i gamle dager (og forsåvidt enkelte frikirker fremdeles).

Boken handler om en jente som passer på mamma'n sin, som nesten har slått igjennom som rocke-stjerne flere ganger. Det ender opp med at 17-år gamle Kaye drar moren opp og ut av fylla og tørker spy etter konserter. Hun har droppet ut av videregående (high school) og livet går generelt ikke så bra når hun og moren plutselig må reise hjem til Jersey og til bestemoren.

Der finner hun igjen de gamle vennene, både menneskelige og feer... Det viser seg at feene har en plan som innebefatter Kaye for å slippe å betale tiende (tithe) og være fri fra dronningen av underverdenen... Men alt er ikke helt som det ser ut til og etterhvert som Kaye lærer mer om denne andre verdenen må hun konstant evaluere hvem som er snill, hvem som er slem og hvordan man egentlig ser forskjell.



Jeg likte boka svært godt, den spiller bra på historier om feer, alver og andre overnaturlige vesener som finnes fra før samtidig som den har en helt egen fortellerstil. Det er rett og slett som det står "a modern faerie tale". En moderne eventyr/fe-historie. Jeg gleder meg til å lese bok 2 i serien: Valiant.

Hvis jeg blir...

Her kommer min bokomtale i bokbloggturnèen jeg snakket om tidligere!

Jeg var så heldig å få tilsendt Gayle Forman sin bok oversatt på norsk, "Hvis jeg blir" fra Cappelen Damm i forbindelse med turnèen.



Dette er en ungdomsbok om valg, ønsker og drømmer. Hovedpersonen, Mia, er iferd med å gå ut fra high school (videregående) og sliter med hva hun skal gjøre. Hun har et stort taltent som cellist, men er usikker på om hun er klar for å forlate familien, kjæresten og livet hun har for å gå på en av de beste musikk-universitetene.

"Det hendte at jeg følte at jeg var fra en annen stamme. Jeg var ikke som min sosiale, ironiske far eller tøffe mor. Og som for å besegle avtalen hadde jeg valgt cello istedefor å lære meg å spille elektrisk gitar."

De fleste føler seg utenfor i tenårene. Det er så mye som skal oppleves... og valg som må taes som aldri kan gjøres om. Det er en intens og vanskelig tid. Og så skjer ulykken. Mia blir hengende igjen, ikke død, men ikke sikker på om hun vil eller orker å kjempe for å leve mens hun sklir inn og ut av minner og ligger bevisstløs i en hvit, steril seng. Vi får være med på Mia sine tanker om livet, hva hun har opplevd og hvordan hun opplever "The Inbetween" som en av sykepleierne kaller det. Hun får nemlig med seg det som skjer rundt seg mens hun ligger stille med lukkede øyne. Jeg skal ikke røpe for mye, men det er ganske finurlig hvordan forfatteren har beskrevet ikke en kamp for å overleve, men minner over det som har vært og vurdering om man faktisk er villig til å kjempe for å leve.

Det er et interessant tema... hvis nesten alt du har forsvinner, hvis livet aldri vil bli det samme... ville du valgt å komme tilbake, eller bare gi slipp?

Boken kan bli litt mye filosofering til tider, det er verdt å vite at det ikke er en "action"-bok. Hvis du tror det vil du bli svært skuffet. Men boken er bra, og velskrevet, selv om visse amerikanske uttrykk kunne vært oversatt bedre til norsk (ting som skolenivå og slikt - det forvirrer meg litt å lese på norsk at Mia går på "high school").

Jeg likte boken, og anbefaler den til alle. Vi kan alle trenge å tenke over hva vi har, og hva som ville fått oss til å kjempe om vi mistet det.

Boken er som sagt del av en bloggturné som begynte hos Ladybug 3. august.
Forrige anmeldelse (igår, 7. august) er hos Aud S., og morgendagens (9. august) kommer hos Mia Birgitte. Du kan bla deg gjennom innlegg ved å starte på Ladybug sin blogg og fortsette til slutt, eller bla frem og tilbake. Alle deltagerne kommer til å linke til den før og den etter.

Litt om fagbøker og oppgaveskriving

Jeg har stort sett skrevet om skjønnlitterære ting her, ikke så mye om fagbøker. Men en bok vil jeg altså trekke frem. Dette er en bok som var til uvurderlig hjelp under bachelor-skrivingen min i våres og som jeg burde hatt allerede fra 1. klasse på høgskolestudiet mitt:

"How to write Dissertations & Project Reports" av Kathleen McMillan og Jonathan Weyers.



Jeg fant boken i skolebokhandelen, blant en haug andre. mens jeg var på utvekslingsopphold i Skottland og tenkte at "det er jo kjekt". "Dissertation" er uttrykket som benyttes for bachelor/honours-oppgave i UK/Skottland. Det er ikke like stor fokus på slike bøker i Norge enda, men kanskje det burde være det? Her er det nemlig kapitler om hvordan organisere seg, tidsbruk, hvordan benytte bibliotek, rådgivere lærere og bøker, hvordan sitere forskjellige ting og når man skal det, alt mulig man trenger når man skriver oppgaver. Det er også noe om hvordan skrive bra teknisk engelsk, der prinsippene også kan brukes på norsk tekst.

Eksempel: hvordan omskrive noe du har i 1. person til objektivt: "Jeg tok deretter beholderen med vann og helte over flaten" til "Vannet i beholderen ble helt over flaten". Dette er noe som er svært viktig, men vanskelig å finne eksempler på hvordan. Her er det gode forklaringer på hvordan man gjør det. Det høres simpelt ut, men når man sitter med en 10, 20 eller 70-siders blekke kan øynene gå litt i kryss.

Dette er boka som burde blitt delt ut første skoledag på tekniske studier på høyere nivå. Jeg skulle gjerne sett den i norsk utgave.

Jeg anbefaler denne til alle som synes oppgaveskriving kan være litt vanskelig eller rett og slett magevrengende hardt.