Som nevnt i et tidligere innlegg har jeg innkjøpsstopp på bøker nå. Jeg har nemlig så mange som jeg skal lese! Deriblandt "Chasm City" av Alastair Reynolds. Boka er på litt over 600s og tettskrevet med 3 paralelle historier (nåtid, fortid og en historie som skjedde flere århundrer siden), som om ikke sci-fi var tøft nok å følge med på til vanlig... Jeg mener... Hamadryader i flere varianter (slanger som blir til trær og spiser alt de kommer over - ca. 15-60m lange), nanoteknologi, virus som ødelegger nanoteknologi... Og som sagt, alle paralellhistoriene. Jeg er på s. 306 og håper at jeg kan få fornyet norgeslånet mitt enda en gang. Jeg fikk tips fra en hyggelig bibliotekar (E., du vet hvem du er) om at jeg jo kunne ringe inn og få lånet fornyet.
Det jeg har lært av dette - bok #2 på >500s lånt på fjernlån: kjøp boken selv. Jeg leser raskt, men selv ikke jeg klarer å sluke en av disse mer "tekniske" sci-fi bøkene på hverken en eller to måneder. De krever for mye "fordøying", iallefall for meg.
Jeg krysser fingre for at jeg rekker gjennom denne boka. Den er nemlig bra! Jeg liker bøker som er litt vanskelige - og utfordrer tankene om hvordan verden kan ikke bare endre seg, men gå istykker.
mandag 24. mai 2010
lørdag 22. mai 2010
Bokbloggturné: Den siste magiker
"Den siste magiker" på 288s av Sigbjørn Mostue er en del av en bokbloggturné fra Cappelen Damm forlag. En bokbloggturné er at forlaget sender ut en bok til en del bloggere som skriver om bøker, og at man etter tur skriver hva man mener om boken. Du kan lese mer på bokbloggturne-bloggen. Denne begynte hos Staralfur mandag, igår skrev Kine om boka, og imorgen avslutter Kristine.
Simen er en helt vanlig gutt i tenårene. Han spiller fotball, men er ikke veldig god, jenter begynner å bli interessante på en ny måte, og fritiden blir tilbragt med kompiser. En dag er Simen ute med kompisene og de knuser en rute hos den lokale enstøingen. Simen blir oppdaget mens de andre kommer seg vekk, og han må jobbe inn det ruta koster ved å hjelpe den gamle mannen. Det viser seg å være ganske gøy, for den gamle mannen er faktisk DEN SISTE MAGIKER! Men med makt kommer ansvar og risiko, og onde krefter er ute etter magikeren, noe Simen alt for tidlig må kjenne på kroppen.
Jeg likte boka godt. Sigbjørn Mostue har tidligere gitt ut "Mørkeboka", som jeg har skrevet om tidligere. Jeg synes han skriver lettleselig, men samtidig får han frem historien sin. Dette er såvidt jeg skjønner den første delen av en serie (derav "1" på forsiden...), og historien bærer noe preg av det. Det kan være litt treg fremdrift innimellom, men som en start på en serie må visse forklaringer til. Jeg synes spesielt det er bra at det er en norsk bok, med lokalt språk, navn og steder, og ikke en oversettelese. Det finnes ikke SÅ mye norsk fantasy.
Alt i alt, en bok jeg likte og kan anbefale videre, selv om den var litt "enkel" for meg. Det er ikke noe vanskelig språk i denne boken iallefall. Jeg tror serien kan bli bra, og er spent på å lese bok 2 når den kommer.
Jeg har vurdert boken på en skala fra 1-100% på fem felter:
(Rating-metode fra Arukiyomi)
Simen er en helt vanlig gutt i tenårene. Han spiller fotball, men er ikke veldig god, jenter begynner å bli interessante på en ny måte, og fritiden blir tilbragt med kompiser. En dag er Simen ute med kompisene og de knuser en rute hos den lokale enstøingen. Simen blir oppdaget mens de andre kommer seg vekk, og han må jobbe inn det ruta koster ved å hjelpe den gamle mannen. Det viser seg å være ganske gøy, for den gamle mannen er faktisk DEN SISTE MAGIKER! Men med makt kommer ansvar og risiko, og onde krefter er ute etter magikeren, noe Simen alt for tidlig må kjenne på kroppen.
Jeg likte boka godt. Sigbjørn Mostue har tidligere gitt ut "Mørkeboka", som jeg har skrevet om tidligere. Jeg synes han skriver lettleselig, men samtidig får han frem historien sin. Dette er såvidt jeg skjønner den første delen av en serie (derav "1" på forsiden...), og historien bærer noe preg av det. Det kan være litt treg fremdrift innimellom, men som en start på en serie må visse forklaringer til. Jeg synes spesielt det er bra at det er en norsk bok, med lokalt språk, navn og steder, og ikke en oversettelese. Det finnes ikke SÅ mye norsk fantasy.
Alt i alt, en bok jeg likte og kan anbefale videre, selv om den var litt "enkel" for meg. Det er ikke noe vanskelig språk i denne boken iallefall. Jeg tror serien kan bli bra, og er spent på å lese bok 2 når den kommer.
Jeg har vurdert boken på en skala fra 1-100% på fem felter:
- Innvirkning
- Plot/Emne
- Karakterer/Fakta
- Lesbarhet
- Mål
negative impression | 0% - 19% | søppel (rubbish) |
no impression | 20% - 34% | dårlig (poor) |
slight memory | 35% - 49% | middelmådig (mediocre) |
some impression | 50% - 59% | grei (okay) |
made me think | 60% - 69% | bra (good) |
a lasting memory | 70% - 79% | veldig bra (very good) |
influenced me deeply | 80% - 89% | svært bra (excellent) |
life-changing | 90% - 100% | suveren (superb) |
(Rating-metode fra Arukiyomi)
Etiketter:
bokbloggturné,
Fantasy,
magi,
Sigbjørn Mostue,
ungdomsbøker
torsdag 6. mai 2010
Ikke en bok for de fintfølende
"Sex, død og Ekteskap" på 148s av Jon Øystein Flink er en del av en bokbloggturné fra Cappelen Damm forlag. En bokbloggturné er at forlaget sender ut en bok til en del bloggere som skriver om bøker, og at man etter tur skriver hva man mener om boken. Les mer på bokbloggturne-bloggen!
Moshonista begynte på mandag, og igår var det Carina, og idag, 5. mai er det altså jeg som skriver. Det vil si, 5. mai var det egentlig meg, men i det som ser ut til å bli en gjenganger i denne turnéen er jeg forsinket. 6. mai forteller Marielle hva hun synes. Men nå er det meg.
Historien begynner kjedelig nok med en kar som prøver å drepe seg selv, men som feiger ut. Etter dette forventet jeg kanskje en historie som gikk oppover, men Jon Øystein Flink ville skrive noe anderledes. Historien går bare i en nedadgående spiral, med seldestruktiv oppførsel og bisarre hendelser. Det var deler av boka som jeg ikke er sikker på om jeg skal referere til, og som jeg nærmest er fornærmet over å ha lest. Det som er mest irriterende er at det er så velskrevet i de partiene med mest ... personødeleggende... deler at jeg ikke klarer å slutte å lese. Jeg forbeholder meg allikevel retten til å være sint på hovedpersonen, som er en utrolig egoistisk person.
"Sex, død og ekteskap" heter boken, og alle delene er med. Men kanskje ikke i den rekkefølgen.
Det er en utrolig bizzarr bok å lese, og dersom en er lett fornærmet er det mest sannsynlig ikke den rette boken for deg. Jeg er ikke sikker på om jeg likte den eller ikke, jeg likte det språklige, jeg likte flyten i historien og at noen tør å skrive så brutalt. Jeg likte at forfatteren virkelig jobber for å gjøre hovedpersonen usympatisk og kjip, uten å nødvendigvis dykke ned og spørre "hvorfor er det sånn?". Jeg er helt sikker på at en eller annen psykologi-student kommer til å skrive en oppgave om denne en gang, den er syk nok til det. Men boka fungerer. Den pirrer, litt som å bare ta én øl "du vet du vil lese videre, bare litt til... kom igjen, ikke vær feig'a!". Den har litt se-og-hør-følelsen - det er kanskje ikke boka du innrømmer å ha lest, og iallefall ikke siterer alle delene av, i middag med svigermor, men allikevel så bare må man lese videre når man har begynt.
Bare for å ha det sagt, jeg ville ikke ukritisk gitt denne boka til en tenåring. Eller - ikke gi denne boka ukritisk til noen. Les den først (og så kan du gi den i gave til noen som trengs å ristes litt i live igjen).
Alt i alt - jeg ville lest den igjen, og den er godt skrevet. Men jeg ville ikke si den er den beste jeg har lest. Det er nesten så jeg lurer på om forfatteren skrev den som en utfordring - hvor mye tabu kan han legge i en bok og allikevel få folk til å lese den? Målet om å provosere har han iallefall klart.
Jeg har vurdert boken på en skala fra 1-100% på fem felter:
Denne boka fikk 57%. Det er en okay bok alt i alt. Det som virkelig trekker opp er måloppnåelsen - hva har forfatteren ment å gjøre her? Provosere. Og det klarer han.
Moshonista begynte på mandag, og igår var det Carina, og idag, 5. mai er det altså jeg som skriver. Det vil si, 5. mai var det egentlig meg, men i det som ser ut til å bli en gjenganger i denne turnéen er jeg forsinket. 6. mai forteller Marielle hva hun synes. Men nå er det meg.
Historien begynner kjedelig nok med en kar som prøver å drepe seg selv, men som feiger ut. Etter dette forventet jeg kanskje en historie som gikk oppover, men Jon Øystein Flink ville skrive noe anderledes. Historien går bare i en nedadgående spiral, med seldestruktiv oppførsel og bisarre hendelser. Det var deler av boka som jeg ikke er sikker på om jeg skal referere til, og som jeg nærmest er fornærmet over å ha lest. Det som er mest irriterende er at det er så velskrevet i de partiene med mest ... personødeleggende... deler at jeg ikke klarer å slutte å lese. Jeg forbeholder meg allikevel retten til å være sint på hovedpersonen, som er en utrolig egoistisk person.
"Sex, død og ekteskap" heter boken, og alle delene er med. Men kanskje ikke i den rekkefølgen.
Det er en utrolig bizzarr bok å lese, og dersom en er lett fornærmet er det mest sannsynlig ikke den rette boken for deg. Jeg er ikke sikker på om jeg likte den eller ikke, jeg likte det språklige, jeg likte flyten i historien og at noen tør å skrive så brutalt. Jeg likte at forfatteren virkelig jobber for å gjøre hovedpersonen usympatisk og kjip, uten å nødvendigvis dykke ned og spørre "hvorfor er det sånn?". Jeg er helt sikker på at en eller annen psykologi-student kommer til å skrive en oppgave om denne en gang, den er syk nok til det. Men boka fungerer. Den pirrer, litt som å bare ta én øl "du vet du vil lese videre, bare litt til... kom igjen, ikke vær feig'a!". Den har litt se-og-hør-følelsen - det er kanskje ikke boka du innrømmer å ha lest, og iallefall ikke siterer alle delene av, i middag med svigermor, men allikevel så bare må man lese videre når man har begynt.
Bare for å ha det sagt, jeg ville ikke ukritisk gitt denne boka til en tenåring. Eller - ikke gi denne boka ukritisk til noen. Les den først (og så kan du gi den i gave til noen som trengs å ristes litt i live igjen).
Alt i alt - jeg ville lest den igjen, og den er godt skrevet. Men jeg ville ikke si den er den beste jeg har lest. Det er nesten så jeg lurer på om forfatteren skrev den som en utfordring - hvor mye tabu kan han legge i en bok og allikevel få folk til å lese den? Målet om å provosere har han iallefall klart.
Jeg har vurdert boken på en skala fra 1-100% på fem felter:
- Innvirkning
- Plot/Emne
- Karakterer/Fakta
- Lesbarhet
- Mål
Denne boka fikk 57%. Det er en okay bok alt i alt. Det som virkelig trekker opp er måloppnåelsen - hva har forfatteren ment å gjøre her? Provosere. Og det klarer han.
negative impression | 0% - 19% | søppel (rubbish) |
no impression | 20% - 34% | dårlig (poor) |
slight memory | 35% - 49% | middelmådig (mediocre) |
some impression | 50% - 59% | grei (okay) |
made me think | 60% - 69% | bra (good) |
a lasting memory | 70% - 79% | veldig bra (very good) |
influenced me deeply | 80% - 89% | svært bra (excellent) |
life-changing | 90% - 100% | suveren (superb) |
lørdag 1. mai 2010
Nye bøker og kommende bokbloggturnéer
Jeg har visst bestilt meg en ny bok... "The Alchemy of Stone" av Ekaterina Sedia. Denne så jeg på bloggen "Calico Reaction" og klarte altså ikke å dy meg. Jeg har også bestilt "Evermore" av Alyson Noël. Jeg tror jeg liker vampyrserier... ;)
Ikke at jeg mangler bøker å lese om dagen... Følgende bøker har jeg enten begynt på eller ligger i 'skal-lese-snart-altså'-hylla mi...:
Ikke at jeg mangler bøker å lese om dagen... Følgende bøker har jeg enten begynt på eller ligger i 'skal-lese-snart-altså'-hylla mi...:
- "Sataniske vers" av Salman Rushdie
- "Chasm City" av Alastair Reynolds
- "Rødt hvitt og skrått" av Jonas Sein Reehuus
- "Chosen" av P.C og Kristin Cast (ja, det er bok 3 i "Merket"-serien...)
- "Dead until dark" av Charlaine Harris (bok 1 av "True Blood"-bøkene)
- ...sikkert noe mer jeg leser på som jeg ikke husker akkuratt nå...
Hvis du vil være med på bokbloggturne se her (http://www.bokbloggturneen.com/) for mer info.
Abonner på:
Innlegg (Atom)