Vampyrer suger

Forside på Kindle-utgaven av "The Strain"

Endelig, en bok om onde, blodsugende, kjipe og rett og slett onde vampyrer. Den er skrevet av en ukjent for meg, Chuck Hogan, og så en litt mer kjent. Guillermo Del Toro er en kjekk kar som har skrevet og regissert filmer som Pans Labyrint, Mimic, Blade 2 og... manuset til Hobbiten! (det at jeg gleder meg til den er en helt annen historie...) Jeg har lest den digitale varianten til Kindle - derav locations, og ikke sidetall. Sidetall er uansett så upresist, siden bøker kan lages i forskjellig utgave, der sidetall kan variere.

Boken begynner med at et fly står stille på flyplassen i New York.

She got out, reached back in for her batons, and walked up the ramp toward the dead airplane. Dead? Why did she think that? The thing had never been alive. (location 250)

Flyet landet, og etter det ble det stille på radioen, og alle motorer og lys ble skrudd av.

Captain Navarro wondered for a moment if anyone was actually still on board. Hadn’t there been a Twilight Zone where a plane landed empty? (location 430)

Politiet kommer, brannvesenet kommer, landingspersonalet kommer, alle kommer. Også vår helt - fra CDC (center of disease control). Det er fire "overlevende" - dette er jo tross alt en vampyrbok.

This is what the beginning of the end of the world will look like, he thought to himself before returning to the M.E.’s office to assist in the cataloging of the dead. (location 1412)

Blandt andre hovedpersoner er en gammel professor som overlevde både nazistene og Jugoslavia - en "Van Hellsing" i 80-årene. Han er sliten og gammel og ikke mye tess lenger. En annen er en rottejeger med en god løpende avtale med New York (et lite problem med rotter etter 11. september et visst år), og tidligere nevte smittevernlege. Jeg klarte knapt å legge fra meg boken. Den er ekkel, rå, voldsom, klinisk fri fra glitrende vampyrer, og rett og slett bergtok meg. Det var en glede å lese etter å ha lest både Twilight-serien og begynt på "House of Night"-serien. Jeg er lei snille vampyrer, la de onde, blodsugende, uten tanke for andre enn seg selv komme.

Som en siste kommentar, i etterordet står denne artige lille kommentaren:

The authors gratefully acknowledge and enthusiastically recommend the book Rats: Observations on the History and Habitat of the City’s Most Unwanted Inhabitants by Robert Sullivan (Bloomsbury, 2004)

Det kan selvfølgelig ha noe med hvorfor en rottejeger er en av heltene i boken... jeg gleder meg til bok nummer to (The Fall), selv om jeg mistenker at den heller ikke blir spesielt hyggelig lesing.