En krigsmemoar fra fremtiden

Screenshot-faksimile fra kindle-versjonen av
"Old man's war" av John Scalzi

Jeg skrev om "Humble Bundle ebooks" for litt siden. Siden det har jeg rukket å lese gjennom hele "Old man's war". Jeg er både kjempefornøyd og litt skuffet over denne boken. Fornøyd fordi den er (synes jeg) godt skrevet, mye indre dialog med fortelleren i 1. person og en del personkarakteristikker som er så gode at jeg lengter etter de i andre bøker. Men... så er det "bare" en krigsmemoar (fra fremtiden). Bla-bla-bla, krig, ferdig i krigen. Det er som "Catch-22", bare at det faktisk skjer litt krigshandlinger innimellom. Mulig jeg skryter boken litt opp her, fordi humoren og humoren innpakket i hverdag innpakket i humor (som "Catch-22" er så god på) er ikke i "Old man's war". Det er ikke en morsom bok. Det er en bok til ettertanke og med det obligatoriske tekno-babbelet som skal finnes i sci-fi-sjangeren. Det skal være bøker som følger opp med mer handling og politikk. Jeg må kanskje lese de.

"When I was a child, I used to read all the ‘Young Colonist’ novels and watch the shows, and dreamed about raising Arcturian cattle and battling vicious land worms on colony Gamma Prime. Then I got older and realized that colonists came from India and Kazakhstan and Norway, where they can’t support the population they have, and the fact I was born in America meant that I wouldn’t get to go." (location 381-383)

Ganske tidlig i boken kommer dette sitatet opp. Litt på siden av innholdet noterte jeg meg befolkningsoverskuddet i Norge og fniste litt mens jeg leste det. Vi har noen kvadratkilometer hver her, så jeg skulle likt en historie som spant videre på akkurat denne detaljen og hva som skjedde.

Litt kjapt handlingsreferat om hva som har skjedd (forhistorie) før historien tar til. Dette blir forklart underveis i boka, men jeg synes ikke det ødelegger historien (som sagt, en krigsmemoar...):

• Menneskeheten har funnet opp en måte å reise i verdensrommet.
• Reisemåten er privatisert, av et firma ikke basert på planeten vår ("jorden").
• Vesten (For det meste USA) har gått til krig mot Østen (for det meste India) og vunnet.
• Det kom aliens på besøk til jorden!
• Aliensene hadde med seg virus som gjorde 1/3 av alle menn sterile.
• Jorden er nå i frivillig karantene, og når man har reist derfra får man ikke returnere.
• De fleste aliens synes mennesker er en deilig delikatesse, det finnes egne matlagningsprogram om det på interplanetarisk tv. 
• Firmaet som driver reise i verdensrommet synes USA var idioter i krigen og lar derfor ikke amerikanere få lov å reise ut og kolonisere verden. Nordmenn får derimot lov. (AWESOME!)
• Eneste måten for de som bor i land som startet (og "vant") krigen å reise fra jorden på - er å verve seg til den interplanetariske hæren.

Jeg vet ikke om du som leser denne omtalen av en bok har lest mye krigsmemoarer. Jeg har lest et par stykker fra store verdenskriger tidligere. Det er blodig, det er ærlig og intenst. Det er ofte noe rosenrødt, og så plutselig dør masse folk (ja, jeg generaliserer). 

"“Hey, Viveros,” I said. “Is it always like this?” She turned back. “Is what always like this?” “This,” I said. “War. Battles. Fighting.” “What?” Viveros said, and then snorted. “Hell, no, Perry. Today was a cakewalk. This is as easy as it gets.”" (location 2518-21)

Denne boken er mye sånn. Men det er godt skrevet. Det er militærpolitikk som får hjernen til å krølle seg av glede (om du som meg synes sånt kan være interessant), det er mennesker som gjør så godt de kan i en presset situasjon. Det er noe overfladisk fortalt om forhold i nå-tid, forhold i fortid (tilbakeblikk) er fortalt med noe mer innlevelse. Det ligger noe i det, boka får frem hvordan man er et menneske i militær situasjon, men samtidig må forholde deg overfladisk til ting for å ikke bli gal av det man gjør hver dag (drepe levende vesener).

Som jeg innledet med - jeg likte og mislikte boka. Jeg trodde det skulle ligge noe MER enn en militærhistorie i fremtidshistorien. Denne boka legger i stor grad bakhistorien for videre bøker som jeg ser det. Om man leser den som det er det en god bok. Bare ikke forvent noe stort "space-opera", som jeg håpet på. Det er bra skrevet, ikke fantastisk.

Smakebit: Warped

 Bilde fra
http://maurissaguibord.com/warped.html

"Warped" kan bety minst to ting, enten teleportering Star Trek stil, eller en del av en vev. Det er det siste som er meningen i "Warped" av Maurissa Guibord.

“I have raisins. Fruit.” “Those are chocolate-covered.” “Of course. For the antioxidants.”

Magi, middelalder og vev. Og sjokoladedekte rosiner. Dette er en bok jeg har holdt på med en stund og tar meg litt tid med. Men jeg kan iallefall si at den er helt ulik noe annet jeg har lest på en lang stund, og det er ment positivt.

Flere smakebiter her (link)

Uke 2/10 - Alice i Eventyrland

Faksimile fra Alice in Wonderland, Kindle-versjon
http://ebooks.adelaide.edu.au/c/carroll/lewis/alice/

Jeg ble ikke ferdig med å lese Lewis Carrolls "Alice's Adventures in Wonderland" forrige uke (kom til 97%!). Jeg fikk ikke lest "Through the Looking Glass" overhodet. 

Ganske artig at jeg da har en side med den lille hvite haren som har det så travelt som illustrasjon på boka som alltid stresser med å bli ferdig og komme noe sted i tide. Det er selvfølgelig et passende tidspunkt å snakke om "Follow the white rabbit"-temaet fra "The Matrix" (se videoen under). 

Jeg var ikke veldig fornøyd med mitt essay for Coursera-kurset mitt denne uken, så jeg tar rett og slett og legger det opp her, klart til å rives fra hverandre. Jeg har allerede fått knusende kritikk av medstudenter på både form, manglende essay-form og innhold, så "give it your best shot" med konstruktiv tilbakemelding! 

Confusing mis-Adventures in Wonderland 

"Alice's Adventures in in Wonderland" and "Through the Looking Glass" are books about being confused and cultural misunderstandings. The main character (Alice) in "Alice's Adventures in Wonderland" falls down a hole running after a rabbit, and in the process she starts to question herself. Does she really know anything at all? Is the knowledge she holds of any use? Riddles and rhymes she learned of her tutor (in school) is distorted in Wonderland, and makes no sense. The laws of nature she has accepted as truth is not as fixed as before (example: she can fall for a long time without getting hurt, and she keeps growing/shrinking).

The social rules are also different because she meets with other creatures than she grew up with (humans). The animals in Wonderland are easily offended by things that is natural for Alice, such as her cat catching mice and small birds. Many of the animals being mice and small birds this is something she quickly picks up on, but of habit she keeps saying little things that insult the inhabitants.

After a while she gets tired of the constant confusing differences from what she consideres "normal". In the trial of the Knave of Hearts she grows tired of the constant threats from the tyrant Queen of Hearts and tells them all they are "after all just cards". In a slightly imperialistic view from the turn of century, Alice has realized she is more empowered and has more resources than the inhabitants and stops trying to please them. Instead, she tramples them and ignore their ways (and on them) since it is easier for her than trying to adhere to the culture she is unable or unwilling to understand.

Ja... uhm... bokanmeldelse. Jeg er bare forvirret. 

Spanking games!

Hunger games er i vinden om dagen, jeg har akkuratt lest ut tredje boken (Mockingjay) i den serien, men idag er det Metagame av Sam Landstrom som gjelder. Jeg har tidligere gitt en smakebit av den - men det er på tide å si noe om den.

I fremtiden har menneskeheten kjørt jorda i grøfta (som i virkeligheten og nesten alle andre dystopier). En utenomjordisk datamaskin kommer forbi, erklærer at mennesket er for banale til å styre selv - og gir valget om å overgi seg til "OverSoul" eller dø. Nå, noen århundrer senere (alle overga seg) er hele verden et spill, og de som er gode vinner evig liv. Det blir aldri forklart hvordan evig liv fungerer, men det antydes:

Aging is a disease, no more, no less, and once you cure it, everything else falls in line.   —Excerpt from Dr. Arrest_Ya_Hart in her “Kickass Address” to players of Medical Game 

Ja, både legevitenskap og juss er spill. Og alt annet. Spill for "moro skyld" finnes ikke lenger, da alt skal ha en mening. Er det ikke noen mening i spillet skal du iallefall trenes - og her kommer "spanking games" inn i bildet. For å spille må man løpe rundt - det finnes ikke kontrollere lenger. Verden er ditt kart og du må flytte deg for å gjøre noe. Ironisk nok har disse spillene begynt å dukke opp i virkeligheten - se for eksempel "Zombie Run"!

An optimized economy relies on proper incentives—incentives for innovation, incentives against corruption, incentives to share knowledge rather than hoard it, incentives for hard work, incentives to find what you love and to do it every day! 

Det er en så fundamental endring på verdensbildet at jeg er glad de begynte forsiktig i boken og lurte det inn bak historien om en dyktig spiller ved nick D_Light. Han er GAMMEL i sjela, men ung i kroppen og har holdt ut lenge.

Det er en spennende bok, med masse kontroverser (å være fysisk intim med familie er helt vanlig - siden ingen får barn DEN MÅTEN lenger...!!). En av tingene som diskuteres er forbedring av menneskeheten:

Historically, parents had always secretly hoped for a “gifted” child, and now this gift could be purchased. 

Så - evig liv er ok, pule på foreldre og søsken er ok (det er IKKE en ekkel porno, men det nevnes i bisetninger for å forklare et HELT annet verdisyn), men avansert bioteknologi er fyfy. NESTEN. Fordi man har etablert kloning av "hjelpere" som er mindre enn 95% menneskelig, og dermed rettsløse. DET er nemlig greit.

Dette er en bok som er vanskelig å oppsummere, fordi verden er så annerledes enn det jeg lever i dag, men om du liker sci-fi, er litt redd/nysgjerrig på bioteknologi, og skulle ønske jobben var LITT mer lokkende (som dataspillet hjemme..?) - les denne. Bli forbauset, bli redd, bli glad for en lysende/mørk fremtid og bli svært, svært bekymret. Og vær forberedt på å ikke være helt sikker på fremtiden, teknologi eller hva som er "rett" eller "galt" i etterkant.