[Bokbloggturné] Den Grønne Sirkelen

Så... Den Grønne Sirkelen av Stefan Casta. Jeg fikk denne tilsendt av Cappelen Damm som en del av bokbloggturnéen deres. Jeg surret desverre med datoer for posting, mitt innlegg skulle vært ute på torsdag 14. juni, ikke idag, 16. juni...

Men iallefall. Jeg visste lite om boken da jeg sa at jeg ville skrive om den. Et typisk tilfelle av "oooh, så stilig cover, dette må være en kul bok". Jeg fant ut at jeg skulle holde på den følelsen helt til jeg hadde lest den. Så før jeg begynte trodde jeg at det kunne være mye rart.
-En bok om en heksesirkel?
-Kanskje noe om fotball og en... spiss?
-...men det er bilde av grønne øyne... kanskje en "Carrie"-lignende historie?
-Eller ... noe om at jorden er en rund blå ball og grønn... sirkel... alger og oversvømmelse?

Jeg tok feil, jeg tok HELT FEIL.

[Bokbloggturné] Den Grønne Sirkelen!

Heisann, det har blitt litt surr i dagene og hvem som blogger når, og jeg glemte at jeg skulle poste denne igår. Imens har Shauri  i dag skrevet et innlegg om hva hun synes. Jeg lover å oppdatere... rett etter at jeg kommer ekstatisk hjem fra Lenny Kravitz-konsert i kveld!

Dette kunne vært så mye bedre

I følge Amazon sine forfattersider er appelsinjuice blandt tingene som forfatteren av "Powerless the Synthesis" (Jason Letts) virkelig liker. Denne lille absurde tingen er like sammenhengende som boken, som... kunne vært bra, men som illustrerer noen av fallgruvene med selvpublisering. Storyen er god, personene gode, historien bygger opp... og kommer aldri noe sted. Det er godt mulig at bok to og tre hjelper på dette (ja, det er fler i serien), men jeg tror ikke jeg kommer til å lese dem. Jeg gikk og ventet hele boka på at noe skulle skje, uten at det egentlig var noe spennende. Mye fyllstoff og forholdsvis godt skrevet... men... så plutselig var boka ferdig.

Jeg pleier å ha med noen sitater jeg merker meg underveis (det er jo så enkelt med lesebrett!). I denne boken har jeg merket meg denne:

Just remember this, you can’t measure a life by its successes or failures. It’s the spirit that matters.

Den sier egentlig ganske mye om boken.

Skulle du likevel ha lyst å vite litt om boken er en kjapp oppsummering (ok, jeg røper hele plottet nå) som følger:

-Vi er i en verden der alle har magiske evner (GOD START!)
-...men det er en jente som ikke har noen (oooh... plot?)
-Hun har bodd skjult i et lite hus og skal nå begynne på skolen, uten at jeg skjønner helt hvorfor.
-Selv om alle andre har superevner er hun supertøff og sterk og smart og klarer å kjempe mot dem (kjedelig i lengden...)
-Og så er de ferdig på skolen
-Bok slutt

Japp.
Les den om du vil ha et eksempel på laaaaaaaaaaaaaaaaaaaang oppbygging uten spenningstopp. Det er ikke dårlig litteratur, det kunne bare VIRKELIG trengt et forlag og litt hjelp.

Bokboggturné: Mirakel

Bilde fra Cappelen Dam sin hjemmeside

"Mirakel" er skrevet av Renate Nedregård, og en del av en bokbloggturné fra Cappelen Damm forlag. En bokbloggturné er at forlaget sender ut en bok til en del bloggere som skriver om bøker, og at man etter tur skriver hva man mener om boken. Du kan lese mer på bokbloggturne-bloggen. Denne turnéen begynte hos Skolebibliotekaren mandag 21. februar.

Igår var det Anettes bokboble som fortalte om boka, imorgen er det Predikeren. Men idag er det meg!

Historien er om Rakel, som synger i TenSing i Bergen. Historien fortelles samtidig om hennes nåtid - som Miracle, verdenskjent artist i 20-åra - og fortiden fra 15-års alderen når alt snudde seg. Det er ingenting som skiller kapitlene med nåtid og fortid fra hverandre, men allikevel fortelles det såpass bra at det ikke trengs.

Boka begynner hvert kapittel med bibelvers. Jeg lurte fælt på om dette skulle vise seg å være en sånn moralsk bok med at den "falne" kommer tilbake til røttene og blir en "god kristen" igjen. Det var ikke helt sånn, men jeg skjønner fremdeles ikke helt det dype fokuset på synd vs suksess. Det føles litt som at det mangler en avslutning der man kommer til et poeng, samtidig som at slutten er helt perfekt som den er (nei, jeg har ikke tenkt å røpe den! Les boka!).

Det er en god (og litt vond) bok å lese, med fler spørsmål enn svar, og funderinger rundt verdier og suksess, hvordan måle suksess, og om å bryte opp med noe man trodde på. Alt i alt virker boka mest funderende "har jeg gjort rett, eller mistet meg selv?". Og det er et lurt spørsmål å stille seg selv. Selv om det er hakket for mye bibelvers i boka for min smak.

Jeg er overbevist om at de fleste ungdomsledere i menigheter vil si at "dette er en ypperlig bok for å vise hvor galt det kan gå om du ikke følger den smale vei!", samtidig som andre vil si "her ser man hvor mye skade og tvil denne påtvungne kristendommen kan påføre et ungt sinn".

Les den, og gi meg gjerne kommentar på hva du synes, for jeg er ikke helt sikker selv!

PS: 
Jeg lodder ut denne boka - legg igjen en kommentar med "Jeg vil vinne!", og så trekker jeg ut en heldig vinner 1. mars.

1984 for tenåringer

Bilde fra Dutton Books USA

Dette er boken du drar frem til tenåringen som lurer på hvorfor DLD (datalagringsdirektivet) er en dum ting. Dette er oppfølgeren til Apple sin reklamevideo fra 1984, dette er ungdommens versjon av hvordan en verden som beskrevet i klassikeren "1984" av George Orvell ville være.

Dette er historien om Cassia, som endelig på 17-års dagen sin får være med på sin "matching ceremony" - det vil si "par-koblings-seremoni" (løst oversatt). Det er akkuratt hva det høres ut som. I en ikke så fjern fremtid har Staten i all sin Herlighet tatt over valgene til enkeltmennesket for alles beste. Dette inkluderer at når man fyller 17 velger man om man vil være singel - eller at staten skal finne deg en partner. Partneren vil være optimal iforhold til gener, temperement, utseende (....osv). Du vil ikke få et valg eller ord med i laget. Singel - eller "Matched". Det er valget du har. Cassia er funnet til å passe med naboen, og bestevennen, Xander. Dette er svært uvanlig (de fleste blir funnet en utenbysfra), men hun er fornøyd. Staten vet best. Staten ser alt, vet alt, og overvåker alt.

Men noe går galt - Cassia har egentlig blitt funnet til å passe bedre med en Uønsket. En gutt som ble adoptert av sin tante og onkel i byen, under mystiske omstendigheter. Når hun finner ut av dette begynner hun å lure på om staten vet best allikevel.

 "I'm not anyone. I'm just one of the people who happened to fall in the majority. All my life, the odds have been on my side."

Og sakte men sikkert kommer det drypp... i begynnelsen av boka aksepterer Cassia alt som skjer, og vi ser verden som hun gjør - som en utopisk lykkeverden der alt er perfekt. Etterhvert begynner hun å tenke etter hvordan ting foregår, og vi får mer og mer innblikk i hvordan ting EGENTLIG foregår. Hvordan ingen har privatliv, og hvordan påkrevde hukommelsestap jevnlig utføres for at "vanlige" mennesker ikke skal se virkeligheten som det er.

Jeg skrev i tittelen at denne boka er 1984 for tenåringer - og forklarer et overvåkningsdiktatur på en måte som de vil forstå. Og enklere enn Orwell skrev det. Men strengt tatt er dette en bok som bør leses av mange fler, mens Norge funderer på om vi skal ha DLD eller ikke.

Les boka, og tenk nøye over om du vil ha det eller ikke.

E-bok: Mortal Instruments serien, bok 1: "City of Bones"

Serien "The Mortal Instruments" er nå blitt et par år gammel, men jeg har ikke lest noen av dem før nå. Såvidt jeg vet finnes det ikke noen norsk oversettelse enda.

Boken/serien handler om Clary, som bor i New York sammen med mamman sin. Hun er tenåring, litt sta, og en kveld har de en krangel hvorpå hun velger å gå ut med vennen Simon. De ender på en nattklubb hvor hun plutselig ser magiske vesener, uten at hun skjønner hva som skjer. Deretter jages hun og nye venner av stadig skumlere ting, og kanskje hun lærer noe nytt om seg selv?

Dette er altså en av bøkene jeg har kjøpt via Amazon.com sin e-bok portal. Det er gøy å lese på lesebrett. Jeg glemte lesebrettet mitt til jobb en dag, og da leste jeg på mobilen min istedet.

Uansett - serien virker spennende, og jeg gleder meg til å lese "City of Ashes" (bok 2). Det er artig å lese om ungdomskrigere som prøver å leve et liv samtidig som de har en klar skjebne - kjempe mot ondskap. De lurer ikke på hva de skal gjøre når de blir store, de trenger heller ikke vente. De kjemper allerede som innviede krigere. Jeg tenkte mye da jeg var tenåring hvor deilig det ville vært å "ikke skulle bli noe" - bare være noe. Slippe å velge (ja, det er fint med valg, men de gjør også at man MÅ TA DEM).

Boka var velskrevet, jeg tror den er fascinerende for tenåringer (som den jo er ymtet på), men har gode nok personligheter og vittigheter til at det også treffer et voksent publikum.

Anbefales!

Bøker jeg husker fra tenårene

Mens jeg leste blogg-innlegget til Elin om "skeive bøker", kom i tanker om hvilke bøker -jeg- husker fra barneskolen/tenårene.

• "Sølvdelfinen", avAnita Eklund Lykull fra 1994. Boka var månedens bok i ungdomsbokklubben, jeg var 13, og den traff meg rett i sjela om familier som ikke vil vite av barn født utenfor ekteskap/ubeleilig og foreldre som forlater barn uten å se seg tilbake igjen. Jeg tenker fremdeles på den iallefall en gang i måneden.
• "Annas barn" av Unni Lindell. Leste vel rundt 1991/1992. Boka ble omdøpt til "Anna + Didrik = barn" ved ny utgivelse i 2005. Skremte iallefall meg fra å få barn som tenåring.
• "Hobbitten" av J.R.R. Tolkien. Søt bok, trolig den som fikk meg hekta på fantasy.
• "Månefeen" av Kjersti Scheen fra 1993. Bok om spiseforstyrrelser (anoreksi) og hvor lett det er å skli ut når man bare skal prøve å bli litt sunnere.
• "Dark is rising"-serien av Susan Cooper. Dette var første serien jeg ble henvist til på ungdomsavdelingen på lokale biblioteket da jeg hadde lest ut barneavdelingen. En mørk fantasyserie i Luna-serien (svært god fantasy/sci-fi-serie). Den første boka er også gjort om til film, selv om jeg synes resultatet ikke akkuratt ble fantastisk.
• Jeg husker også med glede en bok om en liten gutt og en togkonduktør, og et magisk land med en øy som kunne synke og 12 røvere som måtte hjelpe til med å få et kongerike tilbake... Mener det var tre bøker i serien (om noen husker tittel på denne - si gjerne ifra!)

 Hvilke  bøker husker du fra du var ung?

Bokbloggturné: Den siste magiker

"Den siste magiker" på 288s av Sigbjørn Mostue er en del av en bokbloggturné fra Cappelen Damm forlag. En bokbloggturné er at forlaget sender ut en bok til en del bloggere som skriver om bøker, og at man etter tur skriver hva man mener om boken. Du kan lese mer på bokbloggturne-bloggen. Denne begynte hos Staralfur mandag, igår skrev Kine om boka, og imorgen avslutter Kristine.

Simen er en helt vanlig gutt i tenårene. Han spiller fotball, men er ikke veldig god, jenter begynner å bli interessante på en ny måte, og fritiden blir tilbragt med kompiser. En dag er Simen ute med kompisene og de knuser en rute hos den lokale enstøingen. Simen blir oppdaget mens  de andre kommer seg vekk, og han må jobbe inn det ruta koster ved å hjelpe den gamle mannen. Det viser seg å være ganske gøy, for den gamle mannen er faktisk DEN SISTE MAGIKER! Men med makt kommer ansvar og risiko, og onde krefter er ute etter magikeren, noe Simen alt for tidlig må kjenne på kroppen.

Jeg likte boka godt. Sigbjørn Mostue har tidligere gitt ut "Mørkeboka", som jeg har skrevet om tidligere. Jeg synes han skriver lettleselig, men samtidig får han frem historien sin. Dette er såvidt jeg skjønner den første delen av en serie (derav "1" på forsiden...), og historien bærer noe preg av det. Det kan være litt treg fremdrift innimellom, men som en start på en serie må visse forklaringer til. Jeg synes spesielt det er bra at det er en norsk bok, med lokalt språk, navn og steder, og ikke en oversettelese. Det finnes ikke SÅ mye norsk fantasy.

Alt i alt, en bok jeg likte og kan anbefale videre, selv om den var litt "enkel" for meg. Det er ikke noe vanskelig språk i denne boken iallefall. Jeg tror serien kan bli bra, og er spent på å lese bok 2 når den kommer.

Jeg har vurdert boken på en skala fra 1-100% på fem felter:

• Innvirkning
• Plot/Emne
• Karakterer/Fakta
• Lesbarhet
• Mål

negative impression	0% - 19%	søppel (rubbish)
no impression	20% - 34%	dårlig (poor)
slight memory	35% - 49%	middelmådig (mediocre)
some impression	50% - 59%	grei (okay)
made me think	60% - 69%	bra (good)
a lasting memory	70% - 79%	veldig bra (very good)
influenced me deeply	80% - 89%	svært bra (excellent)
life-changing	90% - 100%	suveren (superb)

(Rating-metode fra Arukiyomi)

Vinterjenter - en historie om å forsvinne

I går fortalte Silje M hva hun syntes, idag (og siste!) er meg.

Dette er en del av en bokbloggturné fra Cappelen Damm forlag. En bokbloggturné er at forlaget sender ut en bok til en del bloggere som skriver om bøker, og at man etter tur skriver hva man mener om boken. Les mer på bokbloggturne-bloggen! Jeg har tidligere snakket om at jeg gleder meg til å lese boken (se her), og boken var virkelig like bra som omslaget lot meg tro... Den minnet meg forøvrig på en bok jeg leste da jeg var i tenårene (noen år siden nå...) som het "Månefeen" Av Kjersti Scheen. Om du liker temaene i "Vinterjenter" er den verdt å lese.

Men tilbake til boka. Den er skrevet av Laurie Halse Anderson, orginalt på engelsk med tittelen "Wintergirls", og fortellingen er en av de som limer deg til lesestolen, og nekter å slippe deg.

Første siden begynner hardt ut:

"Det er ikke noe hyggelig når jenter dør."

Dette er ikke en bok som holder tilbake. Lia har mistet bestevenninnen Cassie. Hun døde alene - på et hotellrom. Faktisk var det ganske lenge siden Lia mistet Cassie, men nå er det for sent å gjøre noe med det, for nå er hun vekk for alltid. Lia har anorexi. Lia vil ikke bli frisk, lia vil forsvinne, sakte, bli en vinterjente, dukke ned i kulden - bli så tynn at hun forsvinner vekk fra alt og alle. Iløpet av boken får vi innblikk i hva Lia tenker om ting - hun tenker noe, stryker over det, og tenker det hun mener hun bør tenke.

"Den varme mozzarellaosten har trukket gjennom bunnen av esken og lekker ned over fingrene mine. Jeg har lyst til å slikke Jeg har lyst til å kaste hele esken før den smitter meg."

Jeg har lest bøker som har prøvd å forklare meg hvordan en med spiseforstyrrelse tenker, men aldri en som har virket så realistisk for meg. Hver gang Lia blir tvunget til å spise får vi innblikk i hva hun tenker, hvor mange kalorier hun må trene vekk nå - hvor ekkelt det er... Jeg har alltid hatt problemer med å skjønne dette, jeg ELSKER mat. Men jeg får et innblikk, og det skremmer meg litt, dette kunne tross alt skjedd med hvem som helst egentlig... Det er ikke noe hun gjør fordi hun har blitt misbrukt eller noe slikt. Dette er en helt vanlig jente som fant ut at om hun ikke klarte noe annet skulle hun iallefall klare å bli tynnest.

Jeg anbefaler denne boken til ALLE. Den er godt skrevet, har dype personligheter, reelle hverdagsproblemer - og en anderledes vinkling på noe som ikke rammer én person, men en hel familie.

Fra og med denne boken kommer jeg til å benytte en kvantitativ (med tall) vurdering av bøkene. Et terningkast har jeg aldri følt holdt mål. Dette frem til jeg jeg så en annen måte å vurdere bøker på Arukiyomi sin blogg. Jeg skal fortelle mer om det i et eget innlegg snart, men det inkluderer å vurdere boken på en skala fra 1-100% på fem felter:

• Innvirkning
• Plot/Emne
• Karakterer/Fakta
• Lesbarhet
• Mål

(Eksempel på bruk her)
Alt i alt endte denne boka opp på 76,4% snitt. Det tilsvarer all over en bok jeg kommer til å huske, veldig bra.



(Ja, jeg skal finne en måte å lage grafen penere... jeg er ikke vant med openoffice enda, som alternativ til MS office.)

For en komplett liste over alle anmeldelser:
12. april: Kristine
13. april: Knirk
14. april: Eirin
15. april: Kari H
16. april: Myldretid
17. april: Silje M
18. april: meg

Bokbloggturné: Vinterjenter

Jeg skal være med på ny bokbloggturné i april via Cappelen Damm forlag, denne gangen med "Vinterjenter" av Laurie Halse Andersson. En bokbloggturné er at forlaget sender ut en bok til en del bloggere som skriver om bøker, og at man etter tur skriver hva man mener om boken.

Jeg skal ikke anmelde boken før etter påske, og jeg er sistemann ut denne gangen (se mer info på bokbloggturneen.com), men jeg gleder meg.

Jeg hadde tenkt å fortsette som med "Skeleton Creek"(1) (2), og ikke vite noe om boken. Det gikk åt skogen da jeg åpnet konvolutten idag og fant DENNE FORSIDEN --->

Jeg har et veldig godt inntrykk av boka, den svært stilige forsiden, og ikke minst - omtale fra baksiden:

Lia og Cassie var bestevenner, vinterjenter frosset fast i fyrstikkropper. Men nå er Cassie død.

Hvis hun fortsetter sånn - tynn, tynnere, tynnest - vil hun kanskje bli helt usynlig.

Jeg har en følelse av at denne boka kan bli skikkelig bra, og jeg gleder meg til å lese den.

"Specials" - den ekle, mørke siden som kommer etter "Uglie" og "Pretties"

Jeg har tidligere rost "Uglies" av Scott Westerfeld opp i skyene. Jeg har i mellomtiden også lest "Pretties", som er bok 2 i serien. Bok 1 (Uglies) var fantastisk i sin beskrivelse av et utopisk samfunn, der man graver litt og finner mer og mer dritt under overflaten. Bok 2 (Pretties) kom inn fra en litt annen vinkel og fortalte om en fortvilt kamp om å kjempe seg ut av et samfunn der alle er boblende glade... men til en høy pris - nemlig å miste seg selv. Hvor mye ER man villig til å gi opp for å være pen og tilsynelatende lykkelig hver dag?

...til sammenligning runder "Specials" av trilogien med et ekkelt gufs. Det er som å ha sett en liten fluffy andunge vokse seg til en vakker svane, for så å bli en blodtørst, rødøyet monsterfugl med vinger av skalpellblader. Der de andre bøkene skraper overflaten og får litt møkk under fingrene (men mer champagne i bok 2...) snur bok 3 det rundt og viser alt det som er galt, og stygt, slemt og skummelt. Og det er særdeles velskrevet.

Jeg leste boka på slutten av 2009, men har ikke omtalt den før nå. Jeg tror grunnen til at det har tatt meg så lang tid å skrive om denne boka er at den er veldig ulik alt annet jeg har lest før. Den er rå, brutal, og veldig visuelt beskrivende. Den er skummel, fordi den viser hvor galt alt virkelig kan gå, og den er så spennende at jeg ikke klarte å legge den fra meg.

I bok 3 har Tally Youngblood og resten av Cutter-crew blitt oppgradert til byens spesialstyrker. De har blitt gjort til levende våpen, og nyter hvert øyeblikk av jakten på de som prøver å bryte ut, og ødeleggelsene det medfører. Det at dette er i mot det de har kjempet for før er ikke så farlig, for de kan gjøre hva de vil nå som de endelig er fri. Men i en by der å lobotomere flertallet av sine borgere er vanlig praksis, hvordan kan man vite om det som går gjennom hodet er ens egne tanker? Igjen gjør Tally det utrolige, og klarer å kjempe seg gjennom og finne sine egne tanker og verdier.

Det underliggende temaet i hele serien er hvordan vi som mennesker klarer å ødelegge oss selv og alt rundt oss. Hvorfor bruker og kaster vi, hvorfor går mat til destruering når halve verden sulter? Jeg personlig liker bøker som gir meg perspektiver på hvordan jeg lever i dag, og hvordan ting kan tenkes til noe bedre, men allikevel er det fallgruver å passe seg for.

"Specials" er en god avslutning på trilogien som begynte med "Uglies", men en del dystrere. Selvbilde-fokuseringen fra bok 1 er dempet noe i bok 2 (siden alle er pene...) og forsvinner i det abstrakte skremmende i bok 3. Det er en god historieutvikling som skjer, og forskjellige problemstillinger med å være ungdom, men også samfunnsproblemer tas opp på måter som flere burde ta lærdom i. Alt sammen mens vi følger Tally og hennes opplevelse av det på en nær måte.

Jeg står ved det jeg sa om bok 1: "denne boken burde i utgangspunktet vært obligatorisk lesing på skolen" og tilføyer at de to andre bygger godt på den, og bør også leses.

Skeleton Creek - en bok der internett er nødvendig

Jeg er først ute i bokbloggturnè for denne boken. En bokbloggturné er at forlaget sender ut en bok til en del bloggere som skriver om bøker, og at man etter tur skriver hva man mener om boken.

I morgen , 16. mars, skal Kristine E. si hva hun mener.

For å begynne med litt om boken og historien - Skeleton Creek er et lite sted på bygda i USA. Det er et lite sted, og få innbyggere. Det fører til at de blir enda mer sammentvinnet. Det er bare to ungdommer i bygda, Ryan og Sarah. Det er Ryan som forteller i form av dagbokinnlegg, og han skriver mye. Det er godt skrevet, beskrivende og med følelser. Ord og uttrykk er godt oversatt til norsk, selv med dialektforskjeller. Språket flyter godt.

Det jeg er skuffet over i første omgang er videoene. Dette er ment å være en ungdomsbok, jeg tipper til ungdomsskolen. Selv var jeg ganske stø i engelsk på den tiden, men det er det slett ikke alle som er. Med orginalvideoer på mumlende engelsk, og uten teksting ser jeg for meg at det kan være noe som gjør at man blir skuffet over boken om man ikke klarer å henge med. Når det er sagt er mitt inntrykk av videoene at de i tillegg til å være beskrivende er stemningsskapere. Om man bare vil prøve å tolke hva som skjer i videoene ved hjelp av teksten i boka og ikke skjønner hva de sier bør det gå. Videoene MÅ sees for å få med seg hva som skjer i boka, og ikke minst hvordan den slutter.

Alt i alt har jeg lest bedre bøker. Men det er spennende nok, og jeg får lyst til å lese mer rundt det spesielle med "Crossbones". Mer om dem finner man ut i boka...

Bokbloggturné: Jakten - mitt innlegg!

Som lovet kommer mitt innlegg i bokbloggturnéen om "Jakten" av Baroch Tendler. Den er gitt ut av CappelenDamm forlag og du kan lese mer om boka på hjemmesidene her. Først litt teknisk:
En bokbloggturné er at forlaget sender ut en bok til en del bloggere som skriver om bøker, og at man etter tur skriver om boken.

Igår var det Mammadamen som skrev hva hun mente, og imorgen er det Monica.

Så, min mening:
Jeg skrev i det tidligere innlegget som følger:
"Kan dette være en roman om å være homofil innvandrer, med litt vold og forsvunne personer i? Det høres politisk ukorrekt ut. Folk blir slått ned for mindre på Grønnland."

Vel... ja, det er det boken handler om.

Sånn sett bort ifra at den handler om vass-ekte nordmenn som har bodd i landet i mange generasjoner, og som allikevel blir oppfattet som innvandrere, masse "kebab-norsk", MASSE vold, og forsvunne personer. Og noe politisk ukorrekt. Jeg har nå lest slang jeg ikke har hørt siden jeg selv var 15-ish og loka rundt i Oslo og snakket om schpaa ting og "lite ikke lø da lissom!". Det var litt av et flashback. Jeg, på noen og tjue, er definitivt ikke i målsonen for denne boken.

Allikevel var det noe uvanlig og bra i historien om tre gutter som prøver å finne sin plass i samfunnet, og underveis oppdager at det finnes verre ting her i livet enn å ha en annen legning enn man tror. Det gir også et lite slag i trynet til alle som noen gang har lest en nyhet i avisa om drap i "innvandrer-miljøer" (selv om fex. etnisk pakistanere snart har vært i Norge i 4 generasjoner...) og tenker ÆRESDRAP med en gang. Slag i trynet. Ah, og nazister er teite.

Som dere kanskje skjønner, boka har mange klisjeer. Mange. Men det funker. Boka sparker fra seg og er tøff når den snakker om ting som er vanskelige og gutter som ikke er søte små "Hardy gutter". Anbefales for alle "tøffinger" som kan trenge å skjønne at statistisk sett er 1/10 kompisene deres av en minioritetslegning. Og ikke minst til noen unge tøffinger som ikke helt tør innrømme det for seg selv og trenger å få lese om at det er ok å være litt anderledes, og at det å like en av samme kjønn ikke betyr at man blir en av homsepatruljen...

Snart igjen bokbloggturné: Jakten

Det skal bli en ny bokbloggturné!
igjen: En bokbloggturné er at forlaget sender ut en bok til en del bloggere som skriver om bøker, og at man etter tur skriver om boken. Førstemann ut er Myldretid 10. desember, jeg skal skrive innlegg 15. desember.

Boken er "Jakten" av Baroch Tendler. Det skal visstnok være en voldelig og politisk ukorrekt ungdomsroman.

Fra forlaget:
"Johan og bestekompisen Qasim gruer seg til skole og nok en kjedelig høst. Men det blir alt annet enn kjedelig når moren til Mounir blir drept, og han flytter inn hos Johan. Alt peker i retning av æresdrap og at det er faren til Mounir som står bak, men han har forsvunnet sporløst.

I lokalmiljøet på Grønland maler noen hakekors og rasistiske slagord på veggene, og Johan og Qasim begynner å undersøke saken. I nærkontakt med Mounir, oppdager Johan sider ved seg selv som både overrasker og skremmer ham, og han må legge ut på sin egen jakt for å finne ut hvem han selv egentlig er.

Mens Johan og Mounir gjør sine første famlende tilnærmelser til hverandre, blir Johans indre kamp for å akseptere seg selv stadig hardere. Jakten gir et troverdig bilde av ungdomsmiljøer som ellers savner en stemme i offentligheten."

Kan dette være en roman om å være homofil innvandrer, med litt vold og forsvunne personer i? Det høres politisk ukorrekt ut. Folk blir slått ned for mindre på Grønnland. Spennende! Skulle nesten tro det var i tråd med innlegget til Elin på lunacia.net her om dagen. Men det kan jo være jeg har misforstått. Gleder meg til å lese boka!

Mørkeboka - del av bokbloggturné

Det er litt over to uker siden jeg skrev at jeg skulle være med i ny bokbloggturné. Igår fortalte Myldretid om Mørkeboka, imorgen skal Marielle si sitt, men idag er det jeg som skal si hva jeg synes.

Først litt teknisk:
En bokbloggturné er at forlaget sender ut en bok til en del bloggere som skriver om bøker, og at man etter tur skriver om boken.

Boka heter "Mørkeboka" er skrevet av Sigbjørn Mostue med hjelp fra Matthijs Holter i spillsystemet og er en del av Alvetegnet-universet. Den er gitt ut av CappelenDamm forlag og du kan lese mer om boka på hjemmesidene her.

Så, min mening!

Jeg har med fascinasjon lest denne boka. Jeg har ikke lest noen av bøkene i serien alvetegnet, selv om jeg er veldig glad i fantasy-sjangeren (som bøker om alver og troll gjerne blir plassert i). Det viste seg å gå helt fint å ikke ha lest noen av bøkene før. Boken er ment å være mystisk, men forklarer akkuratt nok til at jeg aldri følte jeg manglet noe andre bøker kanskje ville ha fortalt meg. Det loves at det finnes en gåte å løse. Jeg lurte fælt på hva dette var da jeg begynte å lese. Jeg har vært borte i "interaktive" bøker hvor man blar frem og tilbake. Det er -ikke- det de snakker om her. Uten å røpe for mye bør man ha tilgang til internett og websider for å få full utnyttelse av boken. Ikke hele tiden, men iallefall en 4-5 ganger iløpet av boken. Det burde ikke stoppe noen, da man kan benytte internett fritt på de fleste bibliotek og skoler om man ikke skulle ha det hjemme.

Boken begynner med et forord og en innstendig bønn om å ikke ta ting for gitt. Forordet er verdt å lese for å få full uttelling av boka, og forstå oppbygningen og historien bedre. Deretter fortsetter den litt i samme stil som Anne Franks dagbok, med dagbokinnlegg, brev og referater fra diverse samtaler. Det blir aldri kjedelig men det tok meg noen sider å skjønne hva som skjedde. Etter det lurte jeg på hva som ville skje på neste side, og var bekymret for personene, hva som skulle skje med dem. Hovedpersonene vi følger er en voksen kar som heter Gunnar, som er redd som juling og virker helt gal på begynnelsen av boka, og ei jente som går på ungdomsskole eller videregående og heter Wilma. Wilma skal skrive en skoleoppgave om Ambjørnsen og historiene hans. Derifra kommer vi inn på den skumle delen...

Mørkeboka

...og det folk er villig til å gjøre for å få tak i denne mystiske boka.

Boka var artig, spillet og oppgavene underveis gjorde det en anderledes opplevelse, og jeg kan si så mye som:

Jeg løste gåten.
Nå må jeg ut og redde verden!

Liste og datoer med deltagende i bokbloggturnéen:
23. november: Kristine
24. november: Bjørn
25. november: Mammadamen
26. november: Myldretid
27. november (idag): meg!
28. november: Marielle
29. november: Predikeren
30. november: Anita
1. desember: Binka
2. desember: Karin
3. desember: Aud
4. desember: Elin
5. desember: Lille Søster
6. desember: Grasrota

Vampyrene kommer til Hogwarts

Vel... kanskje ikke til Hogwarts. Men P.C. og Kristin Cast har begynt en ny serie med ungdomsbøker satt i et magisk univers. Denne gangen med vampyrer. For de som har lest bøkene om Sookie Stackhouse eller sett tv-serien "True Blood", tenk om den serien var satt til ungdoms/videregående med noen små variasjoner.

Det er det "House of Night"-serien handler om. Jeg har foreløbig lest "Marked" (bok 1) og "Betrayed" (bok 2). Det er et univers der vampyrer lever mer eller mindre åpenbart i samfunnet og blir merket, ikke bitt. Merket er en halvmåne som gløder i pannen, og ettersom man blir eldre fylles ut og går videre med tatoverings-lignende mønster nedover i ansiktet. Noen ville her si at det kan forvirres med islam (halvmåner og greier). Neida. Dette er en bokserie som er så sterkt kristendomsfiendtlig at det kan skremme vekk den mest liberale Jesus-tilhenger. Jeg skjønner det faktisk om kristne foreldre får sjokk og forbyr ungene sine å lese denne, ikke at jeg nødvendigvis er enig. Men alt man får høre om kristne er at de er kontrollerende, dobbeltmoralske kryp. Riktignok er det verdt å merke seg at i dette universet har kirken blitt erke-konservative som en reaksjon på vampyrene. Det kan sikkert skrives noen hundre sider om dette, men jeg skal prøve å stoppe meg. Det er verdt å få med seg at det gjennomsyrer mye av historien dog. Når vi snakker om religion... "House of Night"-serien går tungt inn i å beskrive Gudinne-dyrking. Jeg liker wicca-lignende religioner jeg, men jeg får like fnatt av å lese "blessed be the Goddess Nyx!" annenhver side som jeg får av å lese "praise the Lord!" tilsvarende ofte.

Vel, nok om det.



"House of Night" serien handler hovedsakelig om Zoey på 16 år, som i første kapittel i første bok blir funnet av en "seeker" (en som finner would-be-vampires) og merket. For Zoey er dette et rimelig stort problem siden stefaren hennes er en eldste i "People of the faith" (kirkesamfunnet som flest er med i). Han mener vampyrer er demoner, og da Zoey prøver å få moren sin og stefar til å ta henne med til der de som er merket bor, House of Night, prøver de å sperre henne hjemme for at de kan "be henne ut av det". I dette universet dør unge merkede om de ikke er i nærheten av voksne vampyrer, og de bor på House of Night. Hun kommer seg listig nok ut av den situasjonen, og takket være bestemoren kommer hun seg til sitt nye hjem der hun blir mottatt med åpne armer.

Det viser seg at Zoey er eksepsjonelt velsignet av Gudinnen Nyx (venn deg til å høre det, det står faktisk på annen hver side) med den ene superkraften etter den andre. Hun er tøffest av alle og innen en måned er hun sterkeste vampyr-to-be som noen sinne har levd, generelt sjef og kan banke hvem som måtte være i magi, godhet, omsorg og uhm... å være vampyr.

Her begynner historien å bli litt kjedelig. For "general vampire flick" er den helt grei. Jeg pløyde meg uten problemer gjennom bok 1 på 350 sider og bok 2 på 390 sider. Men jeg synes vampyrer er KULT. Det er litt som at jeg ser enhver film med drager i. Uansett hvor mye den suger.

Om jeg skal oppsummere disse to bøkene:
Morsom lesning, som best kan sammenlignes med billig husmorporno (uten porno) i skrivestilen, ment for unge jenter som digger vampyrer, naturreligioner og å kle seg i svarte klær, uten at boken har noen nevneverdig dybde.

Allikevel kommer jeg til å lese både bok 3, 4 og 5. Rart det der.

Alle vil være pene - men til hvilken pris?

Jeg er akkuratt ferdig med å lese "Uglies" av Scott Westerfeld. Det er en bok egentlig rettet mot ungdom, men jeg fant den å være svært tankevekkende.



Før jeg begynner å snakke om boken er det et par ting jeg må nevne. Etter å ha lest omtale om denne på bloggen til Drammens bibliotek (henvist av en venn, da jeg hverken bor i Drammen eller drar dit jevnlig) viste det seg vanskelig å faktisk få tak i boken! Oslo Deichmanske bibliotek har ingen av Scott Westerfelds bøker inne, selv om de har sagt de skal vurdere denne serien bøker. Videre er det ingen bibliotek på samsøk i Akershus fylke som har "Uglies"-serien. Drammen ville vært neste, men der var den opptatt, og det var noen problemer med norgeslån (fjernlån) derfra. Jeg endte opp med å få det eneste eksemplaret i Agder, fra Arendal bibliotek, sendt opp på fjernlån.

Det er virkelig synd at den er så vanskelig å få tak i, for denne boken burde i utgangspunktet vært obligatorisk lesing på skolen.

Det går selvsagt an å kjøpe den, men jeg er en stor forkjemper for at litteratur bør være tilgjengelig for de som ikke har råd til å bare gå ut og kjøpe bøker de har lyst å lese.

Bokens plot er at Tally, en 15 (snart 16) år gammel jente er en "ugly" (stygg). I dette fremtidssamfunnet har verden brutt sammen og mennesker lever kun i små byer spredt omkring. Problemer med diskriminering har blitt løst ved at alle får operasjoner for å gjøre dem pene. Første operasjonen blir tatt når man er 16, og gjør en til en instant-supermodell. Som boken sier på omslaget "I en verden av supermodeller er det å være vanlig å se stygg ut" (oversatt fra engelsk). Tally er bare uker vekk fra å bli en av de pene, en "pretty", og siste man ut av vennene som allerede er bragt over i "prettytown" for å feste og nyte det uvante utseendet. I de siste ukene møter hun en ny venn, Shay, som det viser seg vil gjøre alt for å slippe operasjonen og rømme byen. Tally skjønner ikke helt hvorfor, men da Shay rømmer og Tally følger etter for å få henne tilbake lærer hun mye om hva prisen for skjønnhet er...

Denne boken tar for seg problemstillingen at alle føler seg stygge en eller annen gang. Iallefall i tenårene når man ikke er sikker på hvem man er, og synes alle andre gjør alt bedre enn en selv. Men om prisen for fantastisk skjønnhet er for høy? Hvor mye vil man egentlig gi opp av seg selv for å være "en av gjengen" ? Er det ikke bedre å være seg selv, selv om man ikke følger de ypperste motene om hvordan man "bør" se ut? Jeg tror alle som er eller har vært ungdom (altså de fleste...) vil kjenne seg igjen i problemstillingene i denne boka, og hvordan de er forsterket opp til et punkt der man ikke kan stille seg passiv, men må ta et valg. Enten vær den du er, eller mist deg selv i søken på å bli perfekt...

Boken anbefales på det sterkeste alle å lese, kanskje spesielt ungdom som trenger en ekstra boost av "du er perfekt som du er"!

...og jeg gleder meg til å lese oppfølgeren "Pretties"!