HAHA! sjøMENN! Humbug og tullball! Det heter sjøKVINNE for en grunn!

Idag skal jeg ikke skrive om en ny sci-fi eller fantasy-bok jeg har lest. Jeg leser mange av dem, det er så. Men... så er det visst det jeg skriver om likevel.

Det er overraskende ofte en bok (ut av alle) jeg vender tilbake til. Bare for å kikke. Lese litt. Den heter "Kvinnespeil - sagt av kvinner om kvinner". Det er ikke en debattbok, det er en samling noveller og korte historier. Noen dikt. Den ble gitt ut av Den norske Bokklubben i 1975 (isbn 82-525-0637-5 om du vil finne den... Deichmanske har en hel haug ledig. )

Jeg har lyst å si så mye fra boka. Det er så mye BRA. Ikke Ottar-stil, selv om jeg personlig mener stilen til boken (gitt ut på 70-tallet ja) minner mye om dem. Men det er utvendig. Innvendig er den så bra. Så mye... å kjenne seg igjen i. Det er ikke SÅ mye som har forandret seg siden 70-tallet.

Det er en novelle som stikker seg ut. En som IKKE er i denne boken. Jeg tror alltid den er i denne - men hver gang jeg leter etter den viser det seg at den står i en annen bok. Jeg mener det er "Østenfor sol" - en antologi av fantastiske historier av Bing&Bringsvær fra skiftet mellom 60- og 70-tallet. Jeg husker ikke tittelen på novellen, og husker ikke hvem som har skrevet den. Det var en historie om sjøfart og husstell. Om forventede roller og å ikke få lov å gjøre noe annet. I en verden der menn handler penishylstre for å vise hvor stilige de er, mens de går hjem for å passe på barna. Hovedpersonen i historien drømmer om å få dra på sjøen, få vise at han kan noe utover å stelle hjem og passe barn. Men som hans mor sier - "for noe tull, din kone har båret barna i 9 måneder, nå er det din plikt å passe dem mens din kone er ute og tjener til mat og husvær. Og dessuten... en sjøMANN? Haha! Det skulle tatt seg ut. Det heter sjøKVINNE for en grunn!" Ja, det får det på spissen. Og det er så fantastisk lesning. IKKE fordi jeg vil "trykke mannen ned i gjørma og ta over verden". Nei. Fordi det er den type rollereversering som VISER hvor urettferdig verden kan være i en form som flere kan forstå.

Og så er det klassifisert som "fantastiske historier" - fordi vi alle vet at det er bare tull at verden kan være sånn.

En krigsmemoar fra fremtiden

Screenshot-faksimile fra kindle-versjonen av
"Old man's war" av John Scalzi

Jeg skrev om "Humble Bundle ebooks" for litt siden. Siden det har jeg rukket å lese gjennom hele "Old man's war". Jeg er både kjempefornøyd og litt skuffet over denne boken. Fornøyd fordi den er (synes jeg) godt skrevet, mye indre dialog med fortelleren i 1. person og en del personkarakteristikker som er så gode at jeg lengter etter de i andre bøker. Men... så er det "bare" en krigsmemoar (fra fremtiden). Bla-bla-bla, krig, ferdig i krigen. Det er som "Catch-22", bare at det faktisk skjer litt krigshandlinger innimellom. Mulig jeg skryter boken litt opp her, fordi humoren og humoren innpakket i hverdag innpakket i humor (som "Catch-22" er så god på) er ikke i "Old man's war". Det er ikke en morsom bok. Det er en bok til ettertanke og med det obligatoriske tekno-babbelet som skal finnes i sci-fi-sjangeren. Det skal være bøker som følger opp med mer handling og politikk. Jeg må kanskje lese de.

"When I was a child, I used to read all the ‘Young Colonist’ novels and watch the shows, and dreamed about raising Arcturian cattle and battling vicious land worms on colony Gamma Prime. Then I got older and realized that colonists came from India and Kazakhstan and Norway, where they can’t support the population they have, and the fact I was born in America meant that I wouldn’t get to go." (location 381-383)

Ganske tidlig i boken kommer dette sitatet opp. Litt på siden av innholdet noterte jeg meg befolkningsoverskuddet i Norge og fniste litt mens jeg leste det. Vi har noen kvadratkilometer hver her, så jeg skulle likt en historie som spant videre på akkurat denne detaljen og hva som skjedde.

Litt kjapt handlingsreferat om hva som har skjedd (forhistorie) før historien tar til. Dette blir forklart underveis i boka, men jeg synes ikke det ødelegger historien (som sagt, en krigsmemoar...):

• Menneskeheten har funnet opp en måte å reise i verdensrommet.
• Reisemåten er privatisert, av et firma ikke basert på planeten vår ("jorden").
• Vesten (For det meste USA) har gått til krig mot Østen (for det meste India) og vunnet.
• Det kom aliens på besøk til jorden!
• Aliensene hadde med seg virus som gjorde 1/3 av alle menn sterile.
• Jorden er nå i frivillig karantene, og når man har reist derfra får man ikke returnere.
• De fleste aliens synes mennesker er en deilig delikatesse, det finnes egne matlagningsprogram om det på interplanetarisk tv. 
• Firmaet som driver reise i verdensrommet synes USA var idioter i krigen og lar derfor ikke amerikanere få lov å reise ut og kolonisere verden. Nordmenn får derimot lov. (AWESOME!)
• Eneste måten for de som bor i land som startet (og "vant") krigen å reise fra jorden på - er å verve seg til den interplanetariske hæren.

Jeg vet ikke om du som leser denne omtalen av en bok har lest mye krigsmemoarer. Jeg har lest et par stykker fra store verdenskriger tidligere. Det er blodig, det er ærlig og intenst. Det er ofte noe rosenrødt, og så plutselig dør masse folk (ja, jeg generaliserer). 

"“Hey, Viveros,” I said. “Is it always like this?” She turned back. “Is what always like this?” “This,” I said. “War. Battles. Fighting.” “What?” Viveros said, and then snorted. “Hell, no, Perry. Today was a cakewalk. This is as easy as it gets.”" (location 2518-21)

Denne boken er mye sånn. Men det er godt skrevet. Det er militærpolitikk som får hjernen til å krølle seg av glede (om du som meg synes sånt kan være interessant), det er mennesker som gjør så godt de kan i en presset situasjon. Det er noe overfladisk fortalt om forhold i nå-tid, forhold i fortid (tilbakeblikk) er fortalt med noe mer innlevelse. Det ligger noe i det, boka får frem hvordan man er et menneske i militær situasjon, men samtidig må forholde deg overfladisk til ting for å ikke bli gal av det man gjør hver dag (drepe levende vesener).

Som jeg innledet med - jeg likte og mislikte boka. Jeg trodde det skulle ligge noe MER enn en militærhistorie i fremtidshistorien. Denne boka legger i stor grad bakhistorien for videre bøker som jeg ser det. Om man leser den som det er det en god bok. Bare ikke forvent noe stort "space-opera", som jeg håpet på. Det er bra skrevet, ikke fantastisk.

Let me tell you about the birds, mut mostly about the bees

Fra  http://interventionbymunro.com/

“It is that bad. It’s worse. It’s not chimp, Marc. I can tell you exactly what species we have been experimenting with, and believe me, we’re in the deepest shit imaginable.” (location 63)

Jeg liker en god "verden har gått til hundene"-bok. En litt go'-dystopi. Jeg begynte å lese denne (Intervention av W.R.R. Munro) og har slitt med å legge den fra meg. Det som er gøy med denne boken er at den er lag på lag med interessante ting. Den snakker om biene (som man lurer på nå om det er noe galt med), genmanipulering, teknologi, samfunnsfilosofiske spørsmål, moralen rundt militærmakt... Den dekker det meste. På en helt naturlig måte uten å trekke det kunstig inn.

"Worse, he knew he was being melodramatic. Unlike many in his generation, Ayden had always had a roof over his head. He’d never needed to worry about where the next meal was coming from and he’d received an excellent education, but inexcusably for someone who had so many advantages in life, he was indulging in self-pity." (location 967)

Ayden er en smart ung forsker som jobber med bier, de pollinerer ikke lenger som de skal, og store jordbruksarealer dør. (Gjør meg ganske glad det naturlige pollineringsinsektet i Norge er veps og humle forresten... de virker mer robuste...) Og... jeg har lyst å fortelle alt, men det ødelegger bare plottet. Biene skjuler et større problem. Det er folk som følger etter Ayden, familien og Tess ( forholdet mellom Ayden og Tess er som lett gjettet: "vi er bare venner altså"). Hvem er egentlig "god" og "ond" i en verden der intensjoner ikke er synlige, og vitenskapelig utvikling er så lett å misbruke?

"Half a century ago, Robert Solow won a Nobel Prize for proving that 90 percent of real economic growth comes from technological change, a fact that’s been used to help justify almost every R&D budget and tax concession since." (location 1214)

Jeg vil si MER. Jeg vil snakke om alle detaljene jeg KOSTE meg med. Men jeg kommer ikke til å gjøre det, fordi det vil ødelegge plottet og opplevelsen. Jeg gleder meg allerede til bok 2 (og det kommer flere!).

Legg igjen kommentar om du har lest den, så diskuterer jeg gjerne!

Edit: om du skulle lest noe mer om denne boken, hva ville du ønsket at jeg skrev mer om?

Fantasy - litteratur - refleksjon

Jeg fant tidligere i sommer et kult nytt konsept som heter "Coursera". Der har mange kjente amerikanske universiteter gått sammen og gjort flere kurs åpent tilgjengelig til almennheten. GRATIS. Jeg fant "Fantasy and Science Fiction: The Human Mind, Our Modern World" fra University of Michigan og tenkte at dette måtte være en god match for meg! Dette er et kurs med lesing, refleksjon, skriving av refleksjonene og tilbakemelding. En bok hver uke i ti uker. Det blir som en intensiv bokblogging! (Og jeg som vanligvis blogger 1-2 ganger i måneden...). Jeg tror at dette er en god måte å utvikle skriving og forståelsen min av litterære verk og gleder meg til mye bra lesing. Jeg har faktisk ikke lest noen av bøkene på listen før, selv om jeg har sett filmatisering av flere (og norske oversettelser av Grimm og Poe).

Det blir heftig mye lesing fremover, men det er bra ting jeg skal lese de neste ukene... Jeg er halvveis gjennom Grimm allerede (får oppgave på torsdag om hva jeg skal fokusere på med essay). Her er en liste over leselisten for de neste 10 uker (noen som vil lese sammen med meg?):

1. Grimm — Children's and Household Tales
2. Carroll — Alice's Adventures in Wonderland and Through the Looking-Glass
3. Stoker — Dracula
4. Shelley — Frankenstein
5. Hawthorne & Poe — Stories and Poems
6. Wells — The Island of Dr. Moreau, The Invisible Man, "The Country of the Blind," "The Star"
7. Burroughs & Gilman — A Princess of Mars & Herland
8. Bradbury — The Martian Chronicles
9. LeGuin — The Left Hand of Darkness
10. Doctorow — Little Brother

Det er farlig å ta på seg den røde uniformen før man drar på tur med jobben

Screenshot fra Kindle-versjonens forside

Ah, "Redshirts" av John Scalzi. Jeg leste om denne på Amazon sine sider før den kom ut (publisert til Kindle 5. juni 2012 - i år) og lo av beskrivelsen, og satt meg opp på å få beskjed når den kom ut:

Ensign Andrew Dahl has just been assigned to the Universal Union Capital Ship Intrepid, flagship of the Universal Union since the year 2456. It’s a prestige posting, and Andrew is thrilled all the more to be assigned to the ship’s Xenobiology laboratory.

Life couldn’t be better…until Andrew begins to pick up on the fact that (1) every Away Mission involves some kind of lethal confrontation with alien forces, (2) the ship’s captain, its chief science officer, and the handsome Lieutenant Kerensky always survive these confrontations, and (3) at least one low-ranked crew member is, sadly, always killed.

  Dette er en henvisning til den velkjente "redshirt that always dies" i Star Trek-serien (tv-serie). Vedkommende dør alltid.

Og jada - på side to (!!) kommer følgende:

“It’s just a cave. What could possibly be in there?” “Bears?” Davis had suggested. “Wolves? Any number of large predators who see a cave as shelter from the elements? Have you never been camping?” “There are no bears on this planet,” Chen had said, willfully missing Davis’ point.

Det skal nevnes at de ikke er i Star Fleet/Star Trek universet her, de bare... ligner veldig.

“They don’t exist,” Jenkins said, and pointed back at the ship. “And neither does this. This is the starship Enterprise. It’s fictional. It was on a science fictional drama series. And so are we.”

Det hjelper å ha sett noe sci-fi serier for å få den ekstra humringen over klisjeer. Og så legger de til tidsreiser, tidslinjeproblematikk, og møte mellom fiksjon og virkelighet. Det er lenge siden jeg har kost meg sånn med en bok! 


Jeg kan rett og slett ikke si mer om boka nå uten å ødelegge plottet, men jeg slenger med et stikk i siden til Wikipedia rett fra boken:

For all we know, this”—he scrolled up on the phone screen to find a label—“this Wikipedia information database here is compiled by complete idiots.”

Spanking games!

Hunger games er i vinden om dagen, jeg har akkuratt lest ut tredje boken (Mockingjay) i den serien, men idag er det Metagame av Sam Landstrom som gjelder. Jeg har tidligere gitt en smakebit av den - men det er på tide å si noe om den.

I fremtiden har menneskeheten kjørt jorda i grøfta (som i virkeligheten og nesten alle andre dystopier). En utenomjordisk datamaskin kommer forbi, erklærer at mennesket er for banale til å styre selv - og gir valget om å overgi seg til "OverSoul" eller dø. Nå, noen århundrer senere (alle overga seg) er hele verden et spill, og de som er gode vinner evig liv. Det blir aldri forklart hvordan evig liv fungerer, men det antydes:

Aging is a disease, no more, no less, and once you cure it, everything else falls in line.   —Excerpt from Dr. Arrest_Ya_Hart in her “Kickass Address” to players of Medical Game 

Ja, både legevitenskap og juss er spill. Og alt annet. Spill for "moro skyld" finnes ikke lenger, da alt skal ha en mening. Er det ikke noen mening i spillet skal du iallefall trenes - og her kommer "spanking games" inn i bildet. For å spille må man løpe rundt - det finnes ikke kontrollere lenger. Verden er ditt kart og du må flytte deg for å gjøre noe. Ironisk nok har disse spillene begynt å dukke opp i virkeligheten - se for eksempel "Zombie Run"!

An optimized economy relies on proper incentives—incentives for innovation, incentives against corruption, incentives to share knowledge rather than hoard it, incentives for hard work, incentives to find what you love and to do it every day! 

Det er en så fundamental endring på verdensbildet at jeg er glad de begynte forsiktig i boken og lurte det inn bak historien om en dyktig spiller ved nick D_Light. Han er GAMMEL i sjela, men ung i kroppen og har holdt ut lenge.

Det er en spennende bok, med masse kontroverser (å være fysisk intim med familie er helt vanlig - siden ingen får barn DEN MÅTEN lenger...!!). En av tingene som diskuteres er forbedring av menneskeheten:

Historically, parents had always secretly hoped for a “gifted” child, and now this gift could be purchased. 

Så - evig liv er ok, pule på foreldre og søsken er ok (det er IKKE en ekkel porno, men det nevnes i bisetninger for å forklare et HELT annet verdisyn), men avansert bioteknologi er fyfy. NESTEN. Fordi man har etablert kloning av "hjelpere" som er mindre enn 95% menneskelig, og dermed rettsløse. DET er nemlig greit.

Dette er en bok som er vanskelig å oppsummere, fordi verden er så annerledes enn det jeg lever i dag, men om du liker sci-fi, er litt redd/nysgjerrig på bioteknologi, og skulle ønske jobben var LITT mer lokkende (som dataspillet hjemme..?) - les denne. Bli forbauset, bli redd, bli glad for en lysende/mørk fremtid og bli svært, svært bekymret. Og vær forberedt på å ikke være helt sikker på fremtiden, teknologi eller hva som er "rett" eller "galt" i etterkant.

Magasiner og lesebrett

Screenshot fra månedens utgave

Det har vært travelt tilbake på jobb i august. Men noe jeg alltid tar meg tid til å lese er Asimov's science fiction. Jeg har et abonnement på det, så når det kommer ut og jeg har på WLAN lastes det automatisk ned. Denne måneden har jeg kost meg med noveller som:

"The Man Who Bridged the Mist"
En historie om en brobygger som skal prøve å bygge over tåken - den altetende, etsende, stormende massen som skjuler så store og ukjente farer.

The only people who worked harder than the engineers were the ale-makers, the University joke went.

I want to take a coast-skimmer and refit it, find out what's out there. Islands, Kit. Big Ones. Huge Ones. Another whole world maybe.

"The outside event"
Sci-fi, fantasy, add en dash med 'reality-serie' gone wrong - med SKRIBENTER!

Three months , all expences paid, what could go wrong? Well, one thing. Nobody warned me every single dinner is black tie.

She was all 'Welcome, welcome.' Then she wasn't.

Selvpubliserte Sci-fi bøker: Christian Cantrell (og litt om prising av e-bøker)

Etter at jeg har fått lesebrettet mitt i hus har jeg shoppet intet mindre enn fire bøker på amazon.com. En av dem er "Containment" (ny link 8.9.2012) av Christian Cantrell. Forfatteren vet jeg lite om fra før, men ifølge nettstedet har han gitt ut 5 bøker, inkludert denne.

Jeg begynte å lese denne fordi den sto på "anbefalt for meg"-listen amazon lager automatisk over bøker jeg har kikket på og tidligere kjøpt. Jeg lastet ned et gratis avsnitt til lesebrettet mitt, og var hekta.


Historien er om en liten koloni av mennesker etablert på Venus, og historien til hovedpersonen - hva som skjer når han går utenfor området de har lov til. Hele forståelsen hans over hvem han er og hva som er viktig snus på hodet.

Boka er velskrevet, nok detaljert i teknologi til at det er interessant, men går ikke så hardcore i dybden på ting at det er kun for den mest teknisk interesserte. Det er flust med etiske spørsmål, der svarene fort endrer seg underveis i boken, fordi man visste ikke alt allikevel. Boka ga meg en del å tenke på her. Jeg (og de fleste andre...) har lett for å forme oss en mening om noe, men uten å gå i noens sko, uten å oppleve det de gjør, uten å vite ALT rundt noe kan konklusjonene våre fort bli helt gale. Jeg likte boken godt, uten at den akkuratt forandret livet mitt. Som selvpublisert bok, elektronisk versjon var det et godt kjøp.

En annen artig faktor med lesebrett er at da jeg kjøpte denne boken 27. september 2010 kostet den 2.99$. Nå, 16. oktober 2010 koster den 5.99$. Dette er en av tingene man kan gjøre med e-bok salg veldig lett. Friste tidlige kjøpere med lav pris, og når etterspørselen øker (fordi de liker den og forteller andre at den er bra) økes prisen fra skambillig til bare billig. Interessant økonomisk fenomen, siden papirbøker gjerne gjør motsatt: først kommer de dyre innbunde bøkene til 300kr, deretter - et halvt år senere kommer pocketbøkene til 150kr. Ett-to år senere er bøkene nede i 50-80kr i billigpocket (min personlige erfaring med bokpriser i Norge). Det er en helt annen salgsmetodikk på e-bøker, siden man kan endre prisen med ett sekunds varsel. Dette kan bli interessant å følge med på videre!

Sci-fi med et snev av dystopi (og romreiser!), men ikke for nybegynnere.

Jeg har snakket mye om denne boka - "Chasm City" av Alastair Reynolds. Det var først for over en måned siden, da jeg snakket om bøker jeg leser/skal lese, og så var det for to uker siden, da jeg måtte forlenge lånet første gang. Jeg har rukket å forlenge denne boka enda en gang (heldigvis skulle ingen ha den etter meg...), men nå har jeg lest den ferdig.

Boka handler om livet til Tanner Mirabel, en soldat og leiemorder fra planeten "Sky's Edge" og hans reise for å hevne drapet på Gitta. Det er ikke vanskelig å skjønne at å jobbe for planetens største dobbelt-dealende våpenselger (Calhuela) er å vente på trøbbel. Og trøbbel kom, i Argent Reivich' skikkelse etter at en terroristgruppe stjal våpen fra Calhuela og drepte hele Reivich' familie. Han kommer etter Calhuela for å drepe det eneste han noen sinne har brydd seg om, nemlig Gitta. De neste 450s (sånn ca) er en heseblesende jakt etter Reivich, gjennom romstasjoner, 10 år med hypersøvn-reise til Chasm City, flere katastrofer og nanomaskiner som infiserer intelligente hus så de dreper de som bor der... Og midt oppi alt sammen har Tanner Mirabel problemer med et virus som gir han livshistorien til Schuyler Haussman (Sky - som ga navnet til "Sky's Edge"), noe som er delvis forvirrende for både ham, og for meg som leser. Men det henger sammen, er spennende og godt skrevet.

Det er mange karakterer i denne boken, som gir den ekstra dybde. Tanner møter mange på sin vei, og asosial leiemorder som han er prøver han å ikke binde seg til noen. Han feiler miserabelt. Noen av dem vil ham vel, andre prøver å drepe ham. Det er sjeldent ting er som de ser ut til, og Chasm City - en gang et eksempel på alt det gode teknologi fører med seg, har blitt en dystopisk by med slum og jaktleker.

Jeg digget boken helt frem til nest side. Jeg må innrømme at slutten (over to sider) var skuffende, den var litt for enkel. Men historien er bra, og det er litt som filmen "wild things": og så en plot twist, ny plot twist, ENDA en plot twist.... (nå vet jeg hva som skjer...) NEI, for det kom en ny plot-twist.

Jeg likte boka svært godt, og også historien i historien om hvordan "Sky's Edge" ble en krigende planet istedetfor en fredlig koloni. Anbefales for alle som liker science fiction, men det bør ikke være den første boken i sjangeren, den er ganske hard-core.

Jeg har vurdert boken på en skala fra 1-100% på fem felter, der denne kommer ut med 70,2% - og VELDIG BRA!

• Innvirkning
• Plot/Emne
• Karakterer/Fakta
• Lesbarhet
• Mål

negative impression	0% - 19%	søppel (rubbish)
no impression	20% - 34%	dårlig (poor)
slight memory	35% - 49%	middelmådig (mediocre)
some impression	50% - 59%	grei (okay)
made me think	60% - 69%	bra (good)
a lasting memory	70% - 79%	veldig bra (very good)
influenced me deeply	80% - 89%	svært bra (excellent)
life-changing	90% - 100%	suveren (superb)

(Rating-metode fra Arukiyomi)

Noen bøker tar bare lengre tid å lese...

Som nevnt i et tidligere innlegg har jeg innkjøpsstopp på bøker nå. Jeg har nemlig så mange som jeg skal lese! Deriblandt "Chasm City" av Alastair Reynolds. Boka er på litt over 600s og tettskrevet med 3 paralelle historier (nåtid, fortid og en historie som skjedde flere århundrer siden), som om ikke sci-fi var tøft nok å følge med på til vanlig... Jeg mener... Hamadryader i flere varianter (slanger som blir til trær og spiser alt de kommer over - ca. 15-60m lange), nanoteknologi, virus som ødelegger nanoteknologi... Og som sagt, alle paralellhistoriene. Jeg er på s. 306 og håper at jeg kan få fornyet norgeslånet mitt enda en gang. Jeg fikk tips fra en hyggelig bibliotekar (E., du vet hvem du er) om at jeg jo kunne ringe inn og få lånet fornyet.

Det jeg har lært av dette - bok #2 på >500s lånt på fjernlån: kjøp boken selv. Jeg leser raskt, men selv ikke jeg klarer å sluke en av disse mer "tekniske" sci-fi bøkene på hverken en eller to måneder. De krever for mye "fordøying", iallefall for meg.

Jeg krysser fingre for at jeg rekker gjennom denne boka. Den er nemlig bra! Jeg liker bøker som er litt vanskelige - og utfordrer tankene om hvordan verden kan ikke bare endre seg, men gå istykker.

"Specials" - den ekle, mørke siden som kommer etter "Uglie" og "Pretties"

Jeg har tidligere rost "Uglies" av Scott Westerfeld opp i skyene. Jeg har i mellomtiden også lest "Pretties", som er bok 2 i serien. Bok 1 (Uglies) var fantastisk i sin beskrivelse av et utopisk samfunn, der man graver litt og finner mer og mer dritt under overflaten. Bok 2 (Pretties) kom inn fra en litt annen vinkel og fortalte om en fortvilt kamp om å kjempe seg ut av et samfunn der alle er boblende glade... men til en høy pris - nemlig å miste seg selv. Hvor mye ER man villig til å gi opp for å være pen og tilsynelatende lykkelig hver dag?

...til sammenligning runder "Specials" av trilogien med et ekkelt gufs. Det er som å ha sett en liten fluffy andunge vokse seg til en vakker svane, for så å bli en blodtørst, rødøyet monsterfugl med vinger av skalpellblader. Der de andre bøkene skraper overflaten og får litt møkk under fingrene (men mer champagne i bok 2...) snur bok 3 det rundt og viser alt det som er galt, og stygt, slemt og skummelt. Og det er særdeles velskrevet.

Jeg leste boka på slutten av 2009, men har ikke omtalt den før nå. Jeg tror grunnen til at det har tatt meg så lang tid å skrive om denne boka er at den er veldig ulik alt annet jeg har lest før. Den er rå, brutal, og veldig visuelt beskrivende. Den er skummel, fordi den viser hvor galt alt virkelig kan gå, og den er så spennende at jeg ikke klarte å legge den fra meg.

I bok 3 har Tally Youngblood og resten av Cutter-crew blitt oppgradert til byens spesialstyrker. De har blitt gjort til levende våpen, og nyter hvert øyeblikk av jakten på de som prøver å bryte ut, og ødeleggelsene det medfører. Det at dette er i mot det de har kjempet for før er ikke så farlig, for de kan gjøre hva de vil nå som de endelig er fri. Men i en by der å lobotomere flertallet av sine borgere er vanlig praksis, hvordan kan man vite om det som går gjennom hodet er ens egne tanker? Igjen gjør Tally det utrolige, og klarer å kjempe seg gjennom og finne sine egne tanker og verdier.

Det underliggende temaet i hele serien er hvordan vi som mennesker klarer å ødelegge oss selv og alt rundt oss. Hvorfor bruker og kaster vi, hvorfor går mat til destruering når halve verden sulter? Jeg personlig liker bøker som gir meg perspektiver på hvordan jeg lever i dag, og hvordan ting kan tenkes til noe bedre, men allikevel er det fallgruver å passe seg for.

"Specials" er en god avslutning på trilogien som begynte med "Uglies", men en del dystrere. Selvbilde-fokuseringen fra bok 1 er dempet noe i bok 2 (siden alle er pene...) og forsvinner i det abstrakte skremmende i bok 3. Det er en god historieutvikling som skjer, og forskjellige problemstillinger med å være ungdom, men også samfunnsproblemer tas opp på måter som flere burde ta lærdom i. Alt sammen mens vi følger Tally og hennes opplevelse av det på en nær måte.

Jeg står ved det jeg sa om bok 1: "denne boken burde i utgangspunktet vært obligatorisk lesing på skolen" og tilføyer at de to andre bygger godt på den, og bør også leses.

Men det viste seg at fisk slett ikke var ålreite dyr

"Stealing Light" er en bok av en for meg ukjent forfatter, Gary Gibson. Jeg tror jeg må lete opp andre bøker av ham, for det ga mersmak! Jeg fant (som jeg ofte gjør) boka i hylla på Bookcrossing hylla på La Baguette, Oslo S. Jeg må inntrømme at det var først av alt coveret som dro øynene mine på boken. Boka SER spennende ut, med romskip som er fantastiske, og det lille jeg leste om den og "Shoal"-folket gjorde at jeg tok boka med sine 440-ish sider med meg hjem.

Plottet:
Menneskene har kommet seg ut i verdensrommet og funnet planeter som er levbare. Akkuratt som på jorden har de funnet grunner til å ønske hverandre døde på, og noen av grunnene går på religion. Toleranse finnes det lite av selv i fremtiden. Men menneskene har ikke klart dette alene. En rase som kaller seg "Shoal" har hjulpet dem videre fra jorden. For dette har menneskene måttet love å aldri prøve seg på å utvikle overlysmotorer (Faster-Than-Light). Dette er tungt å svelge for mange.

"Shoal"-folket er essensielt fisk, som svømmer rundt i sine anti-gravitasjonsbobler av vann og er svært intellektuelle og har en rar forståelse for språk, som gjør samtaler med dem i beste fall interessante, om sjeldent informative. Jeg, og karakterer i boken med meg, lurer på hvordan fisk har klart å utvikle avansert teknologi og romskip. Det gis ikke noe svar direkte på dette, men det er en av de morsomme sidene med sci-fi og fantasy. Man får muligheten til å tenke "hva om noe annet enn tobeinte vesener med armer og fingre utviklet seg og sin teknologi". Det er ikke alltid "hvordan" er det viktige i disse bøkene.

Hovedpersonen i boken er en "machinehead". Det betyr at hun har ulovlige implantater i hodet som gjør at hun enkelt kan styre romskip, og samhandle med datamaskiner. Det kommer etter hvert frem hvorfor de har blitt ulovlige, og at det kanskje ikke er helt trygt å være en, eller for den saks skyld være i nærheten. Verden går mer og mer imot at vi bruker små dingser og mobilen til det meste, det er ikke lengre utenkelig at noe slikt kan skje i virkeligheten. Det er spennende å lese om hvilke problemstillinger man kan forvente seg.

For å gi en litt kjedelig, men aktuell sammenligning (som samtidig har spoileralert!):

Dersom banker allerede kan hackes elektronisk,
hva skjer når mennesker får datamaskiner direkte i hjernen?

Dette er første boken i en serie, og jeg gleder meg til å lese neste som heter "Nova War". Boken ga absolutt mersmak!

Ulovlig innvandrer... og litt annet.

Jeg ble ferdig med mørkeboka idag, 1 dag før det er min tur å blogge om den! Det var timing det ;)

Ellers... jobber jeg fremdeles med å komme meg gjennom Breaking Dawn (Twilight-serien).

Jeg har ikke blogget om "Illegal Alien" av Robert J. Sawyer som jeg skrev om i et tidligere innlegg. Nå passer jo bra!

Boken handler om at det kommer utenomjordinger til vår planet. De ser ikke ut som oss og snur mye av det vi tror på hodet. Men de virker snille, og man prøver å hjelpe dem. Litt som i tv-serien V som gikk på 70-tallet (og har fått en make-over nylig som tv-serie) har romskipet deres "gått istykker" og de trenger hjelp.

Men er egentlig disse romvesenene (Tosok kaller de seg) like hyggelige som de virker, eller skjuler de noe? Midt i undringen skjer et drap og den ene blir arrestert for mord. Resten av boken er en vill blanding av science-fiction og retts-drama med plottwist som bare kan overgåes av filmer som "Wild Things".

Jeg likte boken godt, det blandet to sjangere svært bra og sluttet ikke å overraske.

Jeg kommer forøvrig til å slippe denne boken løs som bookcrossing bok i Oslo iløpet av den neste uken, se etter på La Baguette på Oslo S (Oslo S OBCZ), kanskje den står i hylla?

Tilbake til sci-fi

Jeg elsker science fiction. Men det er lenge siden jeg har lest noe skikkelig sci-fi nå! Så da jeg ble overlevert "Illegal Alien" av Robert J. Sawyer på bookcrossing-meetup ble jeg veldig glad. Jeg har ikke kommet lenger enn ca. 40s i denne enda, men vil dele noe av entusiasmen. Jeg trekker derfor frem følgende sitat:

For now, he thought, sitting here, chatting amiably with pale-blue Hask, dark-blue Kelkad, and gray Torbat, first contact between the human race and aliens seemed to be going spectacularly well.
Until the murder.

Nå, gir ikke det gåsehud over hele og spenning fremover?

Androider er da ålreite dyr

Lenge siden jeg har blogget nå, men jeg har tenkt å ta meg i det, og fremover blogge litt hver gang jeg leser en bok, eller finner en interessant.


Igår leste jeg "Genesis" av Bernard Beckett.
Jeg har lest noe om denne boken før som gjorde meg interessert, så da jeg (bokstavelig talt) snublet over den på det lokale biblioteket igår lånte jeg den med meg hjem. Og jeg klarte ikke å legge den fra meg. Så mens Kaptein Sabeltann gikk 3. runde på TV'en satt jeg og leste om hvordan verden hadde gått under på grunn av misforståelser og mistenkeliggjøring. Historien gikk på at det var bare et øysamfunn som overlevde, og boken er en berettelse av eksamen for en avgangsstudent innen historie. Tror man. Helt til man begynner å finlese det som står og følge skikkelig med. Da viser det seg at historien har en dybde umulig å få med seg ved første lesning og en tvist på historien som iallefall overrasket meg kraftig. Alt i alt, en historie om å overleve, men hva er man villig til å ofre for å gjøre det?