[Bokbloggturné] Den Grønne Sirkelen

Så... Den Grønne Sirkelen av Stefan Casta. Jeg fikk denne tilsendt av Cappelen Damm som en del av bokbloggturnéen deres. Jeg surret desverre med datoer for posting, mitt innlegg skulle vært ute på torsdag 14. juni, ikke idag, 16. juni...

Men iallefall. Jeg visste lite om boken da jeg sa at jeg ville skrive om den. Et typisk tilfelle av "oooh, så stilig cover, dette må være en kul bok". Jeg fant ut at jeg skulle holde på den følelsen helt til jeg hadde lest den. Så før jeg begynte trodde jeg at det kunne være mye rart.
-En bok om en heksesirkel?
-Kanskje noe om fotball og en... spiss?
-...men det er bilde av grønne øyne... kanskje en "Carrie"-lignende historie?
-Eller ... noe om at jorden er en rund blå ball og grønn... sirkel... alger og oversvømmelse?

Jeg tok feil, jeg tok HELT FEIL.

[Bokbloggturné] Den Grønne Sirkelen!

Heisann, det har blitt litt surr i dagene og hvem som blogger når, og jeg glemte at jeg skulle poste denne igår. Imens har Shauri  i dag skrevet et innlegg om hva hun synes. Jeg lover å oppdatere... rett etter at jeg kommer ekstatisk hjem fra Lenny Kravitz-konsert i kveld!

Bokboggturné: Mirakel

Bilde fra Cappelen Dam sin hjemmeside

"Mirakel" er skrevet av Renate Nedregård, og en del av en bokbloggturné fra Cappelen Damm forlag. En bokbloggturné er at forlaget sender ut en bok til en del bloggere som skriver om bøker, og at man etter tur skriver hva man mener om boken. Du kan lese mer på bokbloggturne-bloggen. Denne turnéen begynte hos Skolebibliotekaren mandag 21. februar.

Igår var det Anettes bokboble som fortalte om boka, imorgen er det Predikeren. Men idag er det meg!

Historien er om Rakel, som synger i TenSing i Bergen. Historien fortelles samtidig om hennes nåtid - som Miracle, verdenskjent artist i 20-åra - og fortiden fra 15-års alderen når alt snudde seg. Det er ingenting som skiller kapitlene med nåtid og fortid fra hverandre, men allikevel fortelles det såpass bra at det ikke trengs.

Boka begynner hvert kapittel med bibelvers. Jeg lurte fælt på om dette skulle vise seg å være en sånn moralsk bok med at den "falne" kommer tilbake til røttene og blir en "god kristen" igjen. Det var ikke helt sånn, men jeg skjønner fremdeles ikke helt det dype fokuset på synd vs suksess. Det føles litt som at det mangler en avslutning der man kommer til et poeng, samtidig som at slutten er helt perfekt som den er (nei, jeg har ikke tenkt å røpe den! Les boka!).

Det er en god (og litt vond) bok å lese, med fler spørsmål enn svar, og funderinger rundt verdier og suksess, hvordan måle suksess, og om å bryte opp med noe man trodde på. Alt i alt virker boka mest funderende "har jeg gjort rett, eller mistet meg selv?". Og det er et lurt spørsmål å stille seg selv. Selv om det er hakket for mye bibelvers i boka for min smak.

Jeg er overbevist om at de fleste ungdomsledere i menigheter vil si at "dette er en ypperlig bok for å vise hvor galt det kan gå om du ikke følger den smale vei!", samtidig som andre vil si "her ser man hvor mye skade og tvil denne påtvungne kristendommen kan påføre et ungt sinn".

Les den, og gi meg gjerne kommentar på hva du synes, for jeg er ikke helt sikker selv!

PS: 
Jeg lodder ut denne boka - legg igjen en kommentar med "Jeg vil vinne!", og så trekker jeg ut en heldig vinner 1. mars.

Bokboggturné: Heavykatten og gitaren

"Heavykatten og Gitaren" er skrevet av Roald Kaldestad og illustrert av Ella K. Okstad, og en del av en bokbloggturné fra Cappelen Damm forlag. En bokbloggturné er at forlaget sender ut en bok til en del bloggere som skriver om bøker, og at man etter tur skriver hva man mener om boken. Du kan lese mer på bokbloggturne-bloggen. Denne turnéen begynte hos Lena mandag 8. november. Igår var den hos Frederikke, og imorgen finner du ut hva Myldretid synes om den.

"Ein tone fyller det svære konsertlokalet. Og for ein tone... Den er lys, fyldig og varm på same tid. Både klar og forvrengt. Og den varer og varer, og veks og veks."

Denne boka er ikke som alle andre barnebøker. Den er TØFF! Bare se på forsiden - der Heavykatten viser at han diger Öterhead (med bilde av en oter på t-skjorta - referanse til Motörhead for de som ikke tok den). Her er det katter, mus, pinnsvin og rever med sunne interesser for musikk og boka får virkelig frem hvordan gleden kan være. Og illustrasjonene! superstilige, og akkuratt passe "røffe" for boka og teksten. Jeg var faktisk ikke sikker på om det var en barnebok eller voksenbok med illustrasjoner før jeg sjekket websiden til forlaget - historien var så spennende at jeg ikke klarte å legge den fra meg. MEN: det er INGEN stygg språkbruk i boka. Bare så det er sagt. Det er en sånn god og varm historie, med person-typer du lever deg inn i! Og alt på bare 77 sider, inkludert stor skrift og illustrasjoner. Jeg gleder meg å lese denne for en midt i målgruppa (6-10 år) - da skal jeg oppdatere innlegget med hva han synes!

Jeg vil iallefall si at om du har musikkinteresse, eller kjenner en som er ikke så høy enda (les: et barn) og som synes musikk er artig - så er dette en utrolig kul bok. Og det er et mysterie og skumle folk også! Og en konkurranse om å være best i musikk! Og fiiiine illustrasjoner...

Dette ble kanskje en veldig ensidig anmeldelse, men det er en så anderledes og KUL barnebok at alle burde lese den. Selv voksne. For den er kjempetøff!

Husk å lese hva Myldretid synes om den imorgen!

edit:
Jeg leser ikke andres innlegg før jeg har skrevet mitt eget. Jeg ser at flere før meg i turnéen har kommentert på at boka er på nynorsk. Denne boka er satt i ei lita bygd, trolig på vestlandet, og å ha noe annet enn nynorsk føltes feil for meg. Dessuten - det er brukt et så flytende og godt språk at nynorsk ikke skulle være et problem for selv den mest språkbastante riksmålsentusiast.  

Ny bokbloggturné - Heavykatten og gitaren

Jeg skal igjen være med i en bokbloggturné - nå med en bok som heter "Heavykatten og gitaren". Som en smakebit har jeg lagt ved bilde av forsiden (er den ikke tøff?).

Turnéen begynner hos Lena 8. november, og jeg skal skrive min anmeldelse 11. november.

En bokbloggturné er at forlaget sender ut en bok til en del bloggere som skriver om bøker, og at man etter tur skriver hva man mener om boken. Du kan lese mer på bokbloggturné-bloggen til Cappelen-Dam forlag.

Bokbloggturné: Den siste magiker

"Den siste magiker" på 288s av Sigbjørn Mostue er en del av en bokbloggturné fra Cappelen Damm forlag. En bokbloggturné er at forlaget sender ut en bok til en del bloggere som skriver om bøker, og at man etter tur skriver hva man mener om boken. Du kan lese mer på bokbloggturne-bloggen. Denne begynte hos Staralfur mandag, igår skrev Kine om boka, og imorgen avslutter Kristine.

Simen er en helt vanlig gutt i tenårene. Han spiller fotball, men er ikke veldig god, jenter begynner å bli interessante på en ny måte, og fritiden blir tilbragt med kompiser. En dag er Simen ute med kompisene og de knuser en rute hos den lokale enstøingen. Simen blir oppdaget mens  de andre kommer seg vekk, og han må jobbe inn det ruta koster ved å hjelpe den gamle mannen. Det viser seg å være ganske gøy, for den gamle mannen er faktisk DEN SISTE MAGIKER! Men med makt kommer ansvar og risiko, og onde krefter er ute etter magikeren, noe Simen alt for tidlig må kjenne på kroppen.

Jeg likte boka godt. Sigbjørn Mostue har tidligere gitt ut "Mørkeboka", som jeg har skrevet om tidligere. Jeg synes han skriver lettleselig, men samtidig får han frem historien sin. Dette er såvidt jeg skjønner den første delen av en serie (derav "1" på forsiden...), og historien bærer noe preg av det. Det kan være litt treg fremdrift innimellom, men som en start på en serie må visse forklaringer til. Jeg synes spesielt det er bra at det er en norsk bok, med lokalt språk, navn og steder, og ikke en oversettelese. Det finnes ikke SÅ mye norsk fantasy.

Alt i alt, en bok jeg likte og kan anbefale videre, selv om den var litt "enkel" for meg. Det er ikke noe vanskelig språk i denne boken iallefall. Jeg tror serien kan bli bra, og er spent på å lese bok 2 når den kommer.

Jeg har vurdert boken på en skala fra 1-100% på fem felter:

• Innvirkning
• Plot/Emne
• Karakterer/Fakta
• Lesbarhet
• Mål

negative impression	0% - 19%	søppel (rubbish)
no impression	20% - 34%	dårlig (poor)
slight memory	35% - 49%	middelmådig (mediocre)
some impression	50% - 59%	grei (okay)
made me think	60% - 69%	bra (good)
a lasting memory	70% - 79%	veldig bra (very good)
influenced me deeply	80% - 89%	svært bra (excellent)
life-changing	90% - 100%	suveren (superb)

(Rating-metode fra Arukiyomi)

Ikke en bok for de fintfølende

"Sex, død og Ekteskap" på 148s av Jon Øystein Flink er en del av en bokbloggturné fra Cappelen Damm forlag. En bokbloggturné er at forlaget sender ut en bok til en del bloggere som skriver om bøker, og at man etter tur skriver hva man mener om boken. Les mer på bokbloggturne-bloggen!

Moshonista begynte på mandag, og igår var det Carina, og idag, 5. mai er det altså jeg som skriver. Det vil si, 5. mai var det egentlig meg, men i det som ser ut til å bli en gjenganger i denne turnéen er jeg forsinket. 6. mai forteller Marielle hva hun synes. Men nå er det meg.

Historien begynner kjedelig nok med en kar som prøver å drepe seg selv, men som feiger ut. Etter dette forventet jeg kanskje en historie som gikk oppover, men Jon Øystein Flink ville skrive noe anderledes. Historien går bare i en nedadgående spiral, med seldestruktiv oppførsel og bisarre hendelser. Det var deler av boka som jeg ikke er sikker på om jeg skal referere til, og som jeg nærmest er fornærmet over å ha lest. Det som er mest irriterende er at det er så velskrevet i de partiene med mest ... personødeleggende... deler at jeg ikke klarer å slutte å lese. Jeg forbeholder meg allikevel retten til å være sint på hovedpersonen, som er en utrolig egoistisk person.

"Sex, død og ekteskap" heter boken, og alle delene er med. Men kanskje ikke i den rekkefølgen.

Det er en utrolig bizzarr bok å lese, og dersom en er lett fornærmet er det mest sannsynlig ikke den rette boken for deg. Jeg er ikke sikker på om jeg likte den eller ikke, jeg likte det språklige, jeg likte flyten i historien og at noen tør å skrive så brutalt. Jeg likte at forfatteren virkelig jobber for å gjøre hovedpersonen usympatisk og kjip, uten å nødvendigvis dykke ned og spørre "hvorfor er det sånn?". Jeg er helt sikker på at en eller annen psykologi-student kommer til å skrive en oppgave om denne en gang, den er syk nok til det. Men boka fungerer. Den pirrer, litt som å bare ta én øl "du vet du vil lese videre, bare litt til... kom igjen, ikke vær feig'a!". Den har litt se-og-hør-følelsen - det er kanskje ikke boka du innrømmer å ha lest, og iallefall ikke siterer alle delene av, i middag med svigermor, men allikevel så bare må man lese videre når man har begynt.

Bare for å ha det sagt, jeg ville ikke ukritisk gitt denne boka til en tenåring. Eller - ikke gi denne boka ukritisk til noen. Les den først (og så kan du gi den i gave til noen som trengs å ristes litt i live igjen).


Alt i alt - jeg ville lest den igjen, og den er godt skrevet. Men jeg ville ikke si den er den beste jeg har lest. Det er nesten så jeg lurer på om forfatteren skrev den som en utfordring - hvor mye tabu kan han legge i en bok og allikevel få folk til å lese den? Målet om å provosere har han iallefall klart.

Jeg har vurdert boken på en skala fra 1-100% på fem felter:

• Innvirkning
• Plot/Emne
• Karakterer/Fakta
• Lesbarhet
• Mål

Denne boka fikk 57%. Det er en okay bok alt i alt. Det som virkelig trekker opp er måloppnåelsen - hva har forfatteren ment å gjøre her? Provosere. Og det klarer han.

negative impression	0% - 19%	søppel (rubbish)
no impression	20% - 34%	dårlig (poor)
slight memory	35% - 49%	middelmådig (mediocre)
some impression	50% - 59%	grei (okay)
made me think	60% - 69%	bra (good)
a lasting memory	70% - 79%	veldig bra (very good)
influenced me deeply	80% - 89%	svært bra (excellent)
life-changing	90% - 100%	suveren (superb)

Vinterjenter - en historie om å forsvinne

I går fortalte Silje M hva hun syntes, idag (og siste!) er meg.

Dette er en del av en bokbloggturné fra Cappelen Damm forlag. En bokbloggturné er at forlaget sender ut en bok til en del bloggere som skriver om bøker, og at man etter tur skriver hva man mener om boken. Les mer på bokbloggturne-bloggen! Jeg har tidligere snakket om at jeg gleder meg til å lese boken (se her), og boken var virkelig like bra som omslaget lot meg tro... Den minnet meg forøvrig på en bok jeg leste da jeg var i tenårene (noen år siden nå...) som het "Månefeen" Av Kjersti Scheen. Om du liker temaene i "Vinterjenter" er den verdt å lese.

Men tilbake til boka. Den er skrevet av Laurie Halse Anderson, orginalt på engelsk med tittelen "Wintergirls", og fortellingen er en av de som limer deg til lesestolen, og nekter å slippe deg.

Første siden begynner hardt ut:

"Det er ikke noe hyggelig når jenter dør."

Dette er ikke en bok som holder tilbake. Lia har mistet bestevenninnen Cassie. Hun døde alene - på et hotellrom. Faktisk var det ganske lenge siden Lia mistet Cassie, men nå er det for sent å gjøre noe med det, for nå er hun vekk for alltid. Lia har anorexi. Lia vil ikke bli frisk, lia vil forsvinne, sakte, bli en vinterjente, dukke ned i kulden - bli så tynn at hun forsvinner vekk fra alt og alle. Iløpet av boken får vi innblikk i hva Lia tenker om ting - hun tenker noe, stryker over det, og tenker det hun mener hun bør tenke.

"Den varme mozzarellaosten har trukket gjennom bunnen av esken og lekker ned over fingrene mine. Jeg har lyst til å slikke Jeg har lyst til å kaste hele esken før den smitter meg."

Jeg har lest bøker som har prøvd å forklare meg hvordan en med spiseforstyrrelse tenker, men aldri en som har virket så realistisk for meg. Hver gang Lia blir tvunget til å spise får vi innblikk i hva hun tenker, hvor mange kalorier hun må trene vekk nå - hvor ekkelt det er... Jeg har alltid hatt problemer med å skjønne dette, jeg ELSKER mat. Men jeg får et innblikk, og det skremmer meg litt, dette kunne tross alt skjedd med hvem som helst egentlig... Det er ikke noe hun gjør fordi hun har blitt misbrukt eller noe slikt. Dette er en helt vanlig jente som fant ut at om hun ikke klarte noe annet skulle hun iallefall klare å bli tynnest.

Jeg anbefaler denne boken til ALLE. Den er godt skrevet, har dype personligheter, reelle hverdagsproblemer - og en anderledes vinkling på noe som ikke rammer én person, men en hel familie.

Fra og med denne boken kommer jeg til å benytte en kvantitativ (med tall) vurdering av bøkene. Et terningkast har jeg aldri følt holdt mål. Dette frem til jeg jeg så en annen måte å vurdere bøker på Arukiyomi sin blogg. Jeg skal fortelle mer om det i et eget innlegg snart, men det inkluderer å vurdere boken på en skala fra 1-100% på fem felter:

• Innvirkning
• Plot/Emne
• Karakterer/Fakta
• Lesbarhet
• Mål

(Eksempel på bruk her)
Alt i alt endte denne boka opp på 76,4% snitt. Det tilsvarer all over en bok jeg kommer til å huske, veldig bra.



(Ja, jeg skal finne en måte å lage grafen penere... jeg er ikke vant med openoffice enda, som alternativ til MS office.)

For en komplett liste over alle anmeldelser:
12. april: Kristine
13. april: Knirk
14. april: Eirin
15. april: Kari H
16. april: Myldretid
17. april: Silje M
18. april: meg

Bokbloggturné: Vinterjenter

Jeg skal være med på ny bokbloggturné i april via Cappelen Damm forlag, denne gangen med "Vinterjenter" av Laurie Halse Andersson. En bokbloggturné er at forlaget sender ut en bok til en del bloggere som skriver om bøker, og at man etter tur skriver hva man mener om boken.

Jeg skal ikke anmelde boken før etter påske, og jeg er sistemann ut denne gangen (se mer info på bokbloggturneen.com), men jeg gleder meg.

Jeg hadde tenkt å fortsette som med "Skeleton Creek"(1) (2), og ikke vite noe om boken. Det gikk åt skogen da jeg åpnet konvolutten idag og fant DENNE FORSIDEN --->

Jeg har et veldig godt inntrykk av boka, den svært stilige forsiden, og ikke minst - omtale fra baksiden:

Lia og Cassie var bestevenner, vinterjenter frosset fast i fyrstikkropper. Men nå er Cassie død.

Hvis hun fortsetter sånn - tynn, tynnere, tynnest - vil hun kanskje bli helt usynlig.

Jeg har en følelse av at denne boka kan bli skikkelig bra, og jeg gleder meg til å lese den.

Skeleton Creek - en bok der internett er nødvendig

Jeg er først ute i bokbloggturnè for denne boken. En bokbloggturné er at forlaget sender ut en bok til en del bloggere som skriver om bøker, og at man etter tur skriver hva man mener om boken.

I morgen , 16. mars, skal Kristine E. si hva hun mener.

For å begynne med litt om boken og historien - Skeleton Creek er et lite sted på bygda i USA. Det er et lite sted, og få innbyggere. Det fører til at de blir enda mer sammentvinnet. Det er bare to ungdommer i bygda, Ryan og Sarah. Det er Ryan som forteller i form av dagbokinnlegg, og han skriver mye. Det er godt skrevet, beskrivende og med følelser. Ord og uttrykk er godt oversatt til norsk, selv med dialektforskjeller. Språket flyter godt.

Det jeg er skuffet over i første omgang er videoene. Dette er ment å være en ungdomsbok, jeg tipper til ungdomsskolen. Selv var jeg ganske stø i engelsk på den tiden, men det er det slett ikke alle som er. Med orginalvideoer på mumlende engelsk, og uten teksting ser jeg for meg at det kan være noe som gjør at man blir skuffet over boken om man ikke klarer å henge med. Når det er sagt er mitt inntrykk av videoene at de i tillegg til å være beskrivende er stemningsskapere. Om man bare vil prøve å tolke hva som skjer i videoene ved hjelp av teksten i boka og ikke skjønner hva de sier bør det gå. Videoene MÅ sees for å få med seg hva som skjer i boka, og ikke minst hvordan den slutter.

Alt i alt har jeg lest bedre bøker. Men det er spennende nok, og jeg får lyst til å lese mer rundt det spesielle med "Crossbones". Mer om dem finner man ut i boka...

Bokbloggturné: Skeleton Creek

Jeg skal være med på en ny bokbloggturné via Cappelen Damm forlag - denne gangen er det "Skeleton Creek" av Patrick Carman. En bokbloggturné er at forlaget sender ut en bok til en del bloggere som skriver om bøker, og at man etter tur skriver hva man mener om boken.

Jeg velger denne gangen å ikke vite noe om boken, annet enn at tittelen høres skrekkelig spennende ut. 15. mars kommer jeg som førstemann av flere med mer om boka, hva jeg syntes om den, samt linker til bloggerne etter meg.

Oppdatering 1. mars:

Følgende bloggere skal være med:
15. mars: meg!
16. mars: Kristine E.
17. mars: Marielle
18. mars: Bjørn
19. mars: Reidun Beate
20. mars: Monica
21. mars: Lena

Snart igjen bokbloggturné: Jakten

Det skal bli en ny bokbloggturné!
igjen: En bokbloggturné er at forlaget sender ut en bok til en del bloggere som skriver om bøker, og at man etter tur skriver om boken. Førstemann ut er Myldretid 10. desember, jeg skal skrive innlegg 15. desember.

Boken er "Jakten" av Baroch Tendler. Det skal visstnok være en voldelig og politisk ukorrekt ungdomsroman.

Fra forlaget:
"Johan og bestekompisen Qasim gruer seg til skole og nok en kjedelig høst. Men det blir alt annet enn kjedelig når moren til Mounir blir drept, og han flytter inn hos Johan. Alt peker i retning av æresdrap og at det er faren til Mounir som står bak, men han har forsvunnet sporløst.

I lokalmiljøet på Grønland maler noen hakekors og rasistiske slagord på veggene, og Johan og Qasim begynner å undersøke saken. I nærkontakt med Mounir, oppdager Johan sider ved seg selv som både overrasker og skremmer ham, og han må legge ut på sin egen jakt for å finne ut hvem han selv egentlig er.

Mens Johan og Mounir gjør sine første famlende tilnærmelser til hverandre, blir Johans indre kamp for å akseptere seg selv stadig hardere. Jakten gir et troverdig bilde av ungdomsmiljøer som ellers savner en stemme i offentligheten."

Kan dette være en roman om å være homofil innvandrer, med litt vold og forsvunne personer i? Det høres politisk ukorrekt ut. Folk blir slått ned for mindre på Grønnland. Spennende! Skulle nesten tro det var i tråd med innlegget til Elin på lunacia.net her om dagen. Men det kan jo være jeg har misforstått. Gleder meg til å lese boka!

Utlodding av mørkeboka!

I forbindelse med bokbloggturnéen lodder jeg ut Mørkeboka til en leser av bloggen (i Norge)! Legg igjen en kommentar med epostadresse så trekker jeg ut en heldig sjel som får boka tilsendt.

Jeg trekker vinneren søndag 6. desember 2009.

Mørkeboka - del av bokbloggturné

Det er litt over to uker siden jeg skrev at jeg skulle være med i ny bokbloggturné. Igår fortalte Myldretid om Mørkeboka, imorgen skal Marielle si sitt, men idag er det jeg som skal si hva jeg synes.

Først litt teknisk:
En bokbloggturné er at forlaget sender ut en bok til en del bloggere som skriver om bøker, og at man etter tur skriver om boken.

Boka heter "Mørkeboka" er skrevet av Sigbjørn Mostue med hjelp fra Matthijs Holter i spillsystemet og er en del av Alvetegnet-universet. Den er gitt ut av CappelenDamm forlag og du kan lese mer om boka på hjemmesidene her.

Så, min mening!

Jeg har med fascinasjon lest denne boka. Jeg har ikke lest noen av bøkene i serien alvetegnet, selv om jeg er veldig glad i fantasy-sjangeren (som bøker om alver og troll gjerne blir plassert i). Det viste seg å gå helt fint å ikke ha lest noen av bøkene før. Boken er ment å være mystisk, men forklarer akkuratt nok til at jeg aldri følte jeg manglet noe andre bøker kanskje ville ha fortalt meg. Det loves at det finnes en gåte å løse. Jeg lurte fælt på hva dette var da jeg begynte å lese. Jeg har vært borte i "interaktive" bøker hvor man blar frem og tilbake. Det er -ikke- det de snakker om her. Uten å røpe for mye bør man ha tilgang til internett og websider for å få full utnyttelse av boken. Ikke hele tiden, men iallefall en 4-5 ganger iløpet av boken. Det burde ikke stoppe noen, da man kan benytte internett fritt på de fleste bibliotek og skoler om man ikke skulle ha det hjemme.

Boken begynner med et forord og en innstendig bønn om å ikke ta ting for gitt. Forordet er verdt å lese for å få full uttelling av boka, og forstå oppbygningen og historien bedre. Deretter fortsetter den litt i samme stil som Anne Franks dagbok, med dagbokinnlegg, brev og referater fra diverse samtaler. Det blir aldri kjedelig men det tok meg noen sider å skjønne hva som skjedde. Etter det lurte jeg på hva som ville skje på neste side, og var bekymret for personene, hva som skulle skje med dem. Hovedpersonene vi følger er en voksen kar som heter Gunnar, som er redd som juling og virker helt gal på begynnelsen av boka, og ei jente som går på ungdomsskole eller videregående og heter Wilma. Wilma skal skrive en skoleoppgave om Ambjørnsen og historiene hans. Derifra kommer vi inn på den skumle delen...

Mørkeboka

...og det folk er villig til å gjøre for å få tak i denne mystiske boka.

Boka var artig, spillet og oppgavene underveis gjorde det en anderledes opplevelse, og jeg kan si så mye som:

Jeg løste gåten.
Nå må jeg ut og redde verden!

Liste og datoer med deltagende i bokbloggturnéen:
23. november: Kristine
24. november: Bjørn
25. november: Mammadamen
26. november: Myldretid
27. november (idag): meg!
28. november: Marielle
29. november: Predikeren
30. november: Anita
1. desember: Binka
2. desember: Karin
3. desember: Aud
4. desember: Elin
5. desember: Lille Søster
6. desember: Grasrota

Ny bokbloggturné!

Det blir ny bokbloggturné!

Denne gangen er det "Mørkeboka" av Sigbjørn Mostue og Matthijs Holter som skal bli anmeldt. En bokbloggturné fungerer slik at forlaget eller forfatteren sender ut bøker til bloggere, som så sier hva de mener om den etter tur. En ny blogg hver dag, og alle linker til den før og etter seg selv. Cappelen Damm har mer om boka her: Mørkeboka (om boka) og her (video fra pressekonferanse)



Fra forlagets omtale:

"Kan det finnes nisser, troll og huldrer i virkeligheten? Fire personer har på hver sin kant fått stifte bekjentskap med noen fra "den andre siden": Og deres historie vil få leseren til å lete i tekst og nett. Noe urovekkende er i ferd med å skje - hendelser som også kaster nytt lys over historiske personer som Peter Chr. Asbjørnsen, Henrik Ibsen og Margrethe Munthe.

Les boken, løs gåten - og redd verden!"

Bokbloggturnéen begynner hos Kristine 23. november, og mitt innlegg kommer fredag 27. november. Jeg gleder meg!

Hvis jeg blir...

Her kommer min bokomtale i bokbloggturnèen jeg snakket om tidligere!

Jeg var så heldig å få tilsendt Gayle Forman sin bok oversatt på norsk, "Hvis jeg blir" fra Cappelen Damm i forbindelse med turnèen.



Dette er en ungdomsbok om valg, ønsker og drømmer. Hovedpersonen, Mia, er iferd med å gå ut fra high school (videregående) og sliter med hva hun skal gjøre. Hun har et stort taltent som cellist, men er usikker på om hun er klar for å forlate familien, kjæresten og livet hun har for å gå på en av de beste musikk-universitetene.

"Det hendte at jeg følte at jeg var fra en annen stamme. Jeg var ikke som min sosiale, ironiske far eller tøffe mor. Og som for å besegle avtalen hadde jeg valgt cello istedefor å lære meg å spille elektrisk gitar."

De fleste føler seg utenfor i tenårene. Det er så mye som skal oppleves... og valg som må taes som aldri kan gjøres om. Det er en intens og vanskelig tid. Og så skjer ulykken. Mia blir hengende igjen, ikke død, men ikke sikker på om hun vil eller orker å kjempe for å leve mens hun sklir inn og ut av minner og ligger bevisstløs i en hvit, steril seng. Vi får være med på Mia sine tanker om livet, hva hun har opplevd og hvordan hun opplever "The Inbetween" som en av sykepleierne kaller det. Hun får nemlig med seg det som skjer rundt seg mens hun ligger stille med lukkede øyne. Jeg skal ikke røpe for mye, men det er ganske finurlig hvordan forfatteren har beskrevet ikke en kamp for å overleve, men minner over det som har vært og vurdering om man faktisk er villig til å kjempe for å leve.

Det er et interessant tema... hvis nesten alt du har forsvinner, hvis livet aldri vil bli det samme... ville du valgt å komme tilbake, eller bare gi slipp?

Boken kan bli litt mye filosofering til tider, det er verdt å vite at det ikke er en "action"-bok. Hvis du tror det vil du bli svært skuffet. Men boken er bra, og velskrevet, selv om visse amerikanske uttrykk kunne vært oversatt bedre til norsk (ting som skolenivå og slikt - det forvirrer meg litt å lese på norsk at Mia går på "high school").

Jeg likte boken, og anbefaler den til alle. Vi kan alle trenge å tenke over hva vi har, og hva som ville fått oss til å kjempe om vi mistet det.

Boken er som sagt del av en bloggturné som begynte hos Ladybug 3. august.
Forrige anmeldelse (igår, 7. august) er hos Aud S., og morgendagens (9. august) kommer hos Mia Birgitte. Du kan bla deg gjennom innlegg ved å starte på Ladybug sin blogg og fortsette til slutt, eller bla frem og tilbake. Alle deltagerne kommer til å linke til den før og den etter.

Bokbloggturné kommer til en blogg nær deg (også her...)!

Jeg skal delta i bokbloggturné nå på sensommeren. Hva er en bokbloggturné lurer du kanskje på? Det skal jeg si deg: det er at flere blogger om samme boken, hver på sin dag. Det er noe som er mer gjort over i statene og slikt, men kanskje noe som kan skje mer også i vårt lille land etterhvert? Boken som skal på bloggturné er den norske oversettelsen til "Hvis jeg blir" av Gayle Forman, utgitt av Cappelen Damm, som også er de som står bak denne bokbloggturnéen.



En liten sneek peek på plot'et foreløbig:
Mia er 17 og elsker musikk. Hun står ved et veivalg, skal hun bli hos kjæresten og familien, eller reise langt av sted og satse på musikken sin? Plutselig skjer det noe som gjør at Mia får helt andre valg å streve med...

Jeg har lest de første 50 sidene nå... og jeg er spent.

Første bokblogginnlegg kommer hos Ladybug 3. august, og turnéen kommer til meg 8. august. Dette er en ypperlig sjanse for å lese fleres mening om samme bok, så følg gjerne fra starten til slutt (foreløbig 14. august) og alle som er med kommer til å linke til den før og den etter seg. Artig!