Men det viste seg at fisk slett ikke var ålreite dyr

"Stealing Light" er en bok av en for meg ukjent forfatter, Gary Gibson. Jeg tror jeg må lete opp andre bøker av ham, for det ga mersmak! Jeg fant (som jeg ofte gjør) boka i hylla på Bookcrossing hylla på La Baguette, Oslo S. Jeg må inntrømme at det var først av alt coveret som dro øynene mine på boken. Boka SER spennende ut, med romskip som er fantastiske, og det lille jeg leste om den og "Shoal"-folket gjorde at jeg tok boka med sine 440-ish sider med meg hjem.

Plottet:
Menneskene har kommet seg ut i verdensrommet og funnet planeter som er levbare. Akkuratt som på jorden har de funnet grunner til å ønske hverandre døde på, og noen av grunnene går på religion. Toleranse finnes det lite av selv i fremtiden. Men menneskene har ikke klart dette alene. En rase som kaller seg "Shoal" har hjulpet dem videre fra jorden. For dette har menneskene måttet love å aldri prøve seg på å utvikle overlysmotorer (Faster-Than-Light). Dette er tungt å svelge for mange.

"Shoal"-folket er essensielt fisk, som svømmer rundt i sine anti-gravitasjonsbobler av vann og er svært intellektuelle og har en rar forståelse for språk, som gjør samtaler med dem i beste fall interessante, om sjeldent informative. Jeg, og karakterer i boken med meg, lurer på hvordan fisk har klart å utvikle avansert teknologi og romskip. Det gis ikke noe svar direkte på dette, men det er en av de morsomme sidene med sci-fi og fantasy. Man får muligheten til å tenke "hva om noe annet enn tobeinte vesener med armer og fingre utviklet seg og sin teknologi". Det er ikke alltid "hvordan" er det viktige i disse bøkene.

Hovedpersonen i boken er en "machinehead". Det betyr at hun har ulovlige implantater i hodet som gjør at hun enkelt kan styre romskip, og samhandle med datamaskiner. Det kommer etter hvert frem hvorfor de har blitt ulovlige, og at det kanskje ikke er helt trygt å være en, eller for den saks skyld være i nærheten. Verden går mer og mer imot at vi bruker små dingser og mobilen til det meste, det er ikke lengre utenkelig at noe slikt kan skje i virkeligheten. Det er spennende å lese om hvilke problemstillinger man kan forvente seg.

For å gi en litt kjedelig, men aktuell sammenligning (som samtidig har spoileralert!):

Dersom banker allerede kan hackes elektronisk,
hva skjer når mennesker får datamaskiner direkte i hjernen?

Dette er første boken i en serie, og jeg gleder meg til å lese neste som heter "Nova War". Boken ga absolutt mersmak!

The Wave - Et skremmende samfunnseksperiment

Jeg har lest "The Wave" igjen som del av en Bookcrossing bokring. Jeg har lest den før, for mange år siden, i en norsk utgave. Dette var en tynn Penguin Plus bok på 107 sider og i engelsk utgave. Det er laget en film om dette, ting som skjedde på en videregående skole i Palo Alto, California i 1969. Boken er basert på filmen.

Jeg leser den og grøsser over hvor lett det er å la en slik samfunnsreform ta over livet til så mange. Hvor lett vi eksluderer andre og hvordan vi som oftest er klar for å dytte ned andre for å føle oss bedre.

The Wave er en film jeg har sett flere ganger på skolen, og det er en grunn til det. For å skjønne hvordan man kan dras med i en situasjon som Tyskland etter 1. verdenskrig, hvordan så mange kan snu ryggen og late som om de ikke ser at naboer blir diskriminert, ekskludert, kidnappet og drept... Det er litt lettere å skjønne etter å ha sett denne. Hvordan det ikke bare er i Tyskland dette kunne skje, men hvorsomhelst.

Som Arnulf Øverland skrev:
"Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer deg selv!"

Boken er som sagt basert på filmen, men noen ganger er det greit å lese noe for å skjønne det helt, en film er ikke alltid nok.

Ulovlig innvandrer... og litt annet.

Jeg ble ferdig med mørkeboka idag, 1 dag før det er min tur å blogge om den! Det var timing det ;)

Ellers... jobber jeg fremdeles med å komme meg gjennom Breaking Dawn (Twilight-serien).

Jeg har ikke blogget om "Illegal Alien" av Robert J. Sawyer som jeg skrev om i et tidligere innlegg. Nå passer jo bra!

Boken handler om at det kommer utenomjordinger til vår planet. De ser ikke ut som oss og snur mye av det vi tror på hodet. Men de virker snille, og man prøver å hjelpe dem. Litt som i tv-serien V som gikk på 70-tallet (og har fått en make-over nylig som tv-serie) har romskipet deres "gått istykker" og de trenger hjelp.

Men er egentlig disse romvesenene (Tosok kaller de seg) like hyggelige som de virker, eller skjuler de noe? Midt i undringen skjer et drap og den ene blir arrestert for mord. Resten av boken er en vill blanding av science-fiction og retts-drama med plottwist som bare kan overgåes av filmer som "Wild Things".

Jeg likte boken godt, det blandet to sjangere svært bra og sluttet ikke å overraske.

Jeg kommer forøvrig til å slippe denne boken løs som bookcrossing bok i Oslo iløpet av den neste uken, se etter på La Baguette på Oslo S (Oslo S OBCZ), kanskje den står i hylla?

Bookcrossing - også i det fri

Jeg har skrevet litt om bookcrossing før og meetup. Idag har jeg vært og sluppet en bok fri.

Jeg liker konseptet. Man tar en bok som man er ferdig med og ikke har tenkt å lese igjen og gir den videre. Ikke nødvendigvis til noen man kjenner, men til en ganske fremmed person. Nestemann som tilfeldigvis passerer og synes det ser interessant ut. En form for medmenneskelighet.

Boken jeg slapp idag heter "Be Cool" og er en humoristisk sak om Hollywood og platebransjen. Den er oppfølger til "Get Shorty" og begge er filmer som har slått godt an, med John Travolta som spiller hovedpersonen, en mafios som prøver å tjene "ærlige" penger. Det viser seg jo at ærlige penger er ikke alltid helt ærlige de heller.

Men tilbake til bookcrossing. Jeg har altså sluppet en bok idag. Det jeg da gjør er å merke boken godt, og sørge for å ha en "Bookcrossing ID" (BCID). Dette er en kode som er spesifik for den ene papirutgaven man har i hånden. Det vil si at en annen "Be Cool"-bok vil ha en annen BCID. Det står mer om det på Bookcrossing-FAQ. Det viktigste å få med denne koden og link til bookcrossing.com. Som man kan se av bildet går jeg litt grundigere til verks. Jeg pleier å gjøre følgende ting med mine bøker:

• Putte plast på den (kontaktpapir) så den varer lengre
• Sette på klistremerker som viser bookcrossing-logoen (spesielt på ryggen til boken)
• Bruke ferdige merkelapper inne i boken som forteller litt om hva det er
• Stempel på sider og inne i boken for å minne om at man helst skal si ifra hvor boka er
  

Og siden jeg skulle slippe denne fri idag la jeg den også inn i en plastpose, hvor denne er faktisk også merket med bookcrossing. Dette er ting man ikke -trenger- å gjøre, og jeg har faktisk ikke merket noe særlig forskjell på om folk skriver at de har funnet den eller ikke på grunn av det.

Men jeg liker å prøve å evangelisere litt om bøker og å dele dem med andre. Her slapp jeg altså denne boka idag, og den var borte iløpet av de første 2 minuttene. Oslo sentrum er et svært menneskefyllt sted, og -noen- plukker det alltids opp. Så kommer spørsmålet om det blir noe journal entry på bookcrossing com. Jeg håper det! Tiden vil vise.

Fra ingen til mange...

Gjennom vinteren nå har jeg gremmet meg over manglende bøker å lese på som var ikke-faglige. Nå finner jeg plutselig at jeg svømmer over i bøker. Det er litt deilig! Iallefall nå som jeg skal ha første alene-uke i leiligheten og sikkert kommer til å trenge noe å lese på. Nå har jeg nok å velge mellom.

Lydbok:
"The Stone Gods" av Jeanette Winterson. (en sci-fi bok om hvordan vi ødelegger alt vi kommer over... ja, og hvordan det er på tur med romskip, og et innslag av androider. Virker bra.)

Vanlige (papirkopier):
-"Catch-22" av Joseph Heller. (denne er på 1001-listen, og beryktet for å være vanskelig å komme igjennom. Jeg er på side 4 og finner den foreløbig morsom.)
-"Breaking Dawn" av Stephenie Meyer (Twilight-seriens 4. bok.)
-"Hvis jeg blir" av Gayle Forman (bokbloggturné, spent på å se hvordan den utvikler seg.)

...det skal være nok her for meg å kose meg med ja. Og skulle jeg bli nøden på MER så har jeg plukket opp Stardust (Neil Gaiman) og Leopardens Øye (Henning Mankell) sånn forsikkerhetsskyld på bookcrossing-meetup.

Bookcrossing for nybegynnere (og litt om lett sommerlektyre)

Jeg driver med bookcrossing. Dette betyr at jeg deler bøker med andre uten å forvente å få dem tilbake, faktisk noen ganger uten å engang kjenne de jeg deler bøkene mine med. Gjennom dette har jeg blandt annet delt boken "Down with love" med en som tok flyet til Australia og ga den til sin søster, og "Bergdorf Blondes" med en hel familie av jenter som elsket den etter å ha sluppet den på en pub i London (å slippe en bok betyr å legge den fra seg et sted hvor noen andre kan finne den).

Det eneste bookcrossere krever er at boken blir gitt videre til noen andre, eller sluppet "fri" igjen når den er ferdiglest. Det er ikke meningen at de skal bli på hylla til den som finner dem for alltid.

Jeg synes dette er et ypperlig tiltak for et virkelig folkebibliotek, ikke at det vanlige ikke fungerer, men dette er en helt annen måte å oppleve bøker på! Å finne en bok et sted, eller på en crossing zone (et sted man har satt en bokhylle, fex på en cafè), lese den og dele erfaringen med de som har hatt DEN BOKA før deg. Sjekk bookcrossing.com for mer info.



I sommer har jeg vært med i bookcrossing bookring med disse tre Twilight-bøkene: Twilight, New Moon og Eclipse. Jeg har nå lest alle tre... og de var bra! Det er noen som mener de bærer et litt for sterkt preg av å være tenåringslitteratur, men er det så galt å lese det da? Jeg slukte vampyr-romaner da jeg var i tenårene, og hadde trolig vært like forelsket i Edward som mange tenåringer virker til å være. Nå synes jeg mer at det er en artig historie. Selvsagt har jeg visse betenkeligheter om hvordan Bella og Edward finner hverandre, men det blir litt som Maren skriver i sitt blogginnlegg om "Bare følelser?". Er ikke poenget med det vestlige kjærlighetsidealet at man bare skal "falle" for hverandre? Og det er absolutt det Bella og Edward gjør. De faller pladask for hverandre uten at vi får noen annen forklaring enn at han elsker lukten hennes og hun bare elsker ham.

Advarsel! Spoilere kommer!

Bok 1 (Twilight):
Historien går ut på at Bella flytter til den lille byen Forks fra en mye større by. Her finner hun kjapt Edward Cullen, som ikke virker til å like henne i begynnelsen, men snart forteller at han faktisk elsker henne. Noen vampyrer kommer til byen og vil drepe Bella. Edward redder henne.
Min mening: Faktisk interessant! Mange interessante og nye ideer om vampyrer.

Bok 2 (New Moon):
Bella blir angrepet av en i familien til Edward og han reiser fra henne for å prøve å holde henne trygg. Hun blir kjent med gjengen i indianerreservatet (La Push) og begynner å teste sine egne grenser sammen med Jacob, blir angrepet av en vampyr og havner i trøbbel med Volturi - den herskende vampyrslekten.

Bok 3 (Eclipse):
Bella har måttet love å bli vampyr for å slippe unna Volturi, men andre vampyrer er etter henne fremdeles, og Volturi har lovet å sjekke innom at hun og familien Cullen holder løftet sitt. Hvis de ikke gjør det venter konsekvenser... La Push-innbyggerne har sine hemmeligheter og de er større enn noen ville ha trodd!

...veldig kjapp oppsummering av bøkene. De har sklidd litt inn i hverandre for meg, siden jeg har lest dem så tett de siste 2,5månedene. Men det er faktisk ikke bare tenåringsporno, men noe interessant.

Dog: hadde en fyr sittet utenfor mitt vindu og stirret på meg hver natt noen måneder... det er mulig jeg ville ha blitt mere creeped out og sint enn superforelska. Men det er meg.