Vampyrer som suger - som tegneserie!

I januar skrev jeg om en fantastisk ny bok jeg hadde lest - i innlegget "Vampyrer suger". Siden dengang har jeg fått med meg at Dark Horse Comics (Marvels mørkere stebror) har begynt å gi ut bok 1 (hehe... ja, fordi bok 2 har kommet ut nå...) som tegneserie. Og nå har GeekandSundry (YouTube-kanal med Felicia Day og Will Wheaton) laget mini-film av den første tegneserien! Se den under... og om du ikke har kikket på alt det kule geekandsundry har i kanalen sin enda foreslår jeg å se på følgende episoder:

TableTop om spillet "Gloom": (link)
The Flog med Steampunk-stuff (link)

Smakebiter på en søndag

Ukens smakebit på en søndag er fra "Glass Houses" (Morganville Vampires, bok 1) av Rachel Caine. Jeg fant ut at jeg måtte lese den etter at Elin over på Avenannenverden.no sa følgende om slutten: "Ei bok kan da ikke slutte sånn!".

Sitatet jeg har valgt er ikke lenge etter starten på boken, og setter stilen for boken videre ;)

"Where’d you pick up the stray?" “Outside. She came to see the room.” “You beat her up first, just to make sure she’s tough enough?”

Les flere smakebiter på Mari sin blogg!

Vampyrer suger

Forside på Kindle-utgaven av "The Strain"

Endelig, en bok om onde, blodsugende, kjipe og rett og slett onde vampyrer. Den er skrevet av en ukjent for meg, Chuck Hogan, og så en litt mer kjent. Guillermo Del Toro er en kjekk kar som har skrevet og regissert filmer som Pans Labyrint, Mimic, Blade 2 og... manuset til Hobbiten! (det at jeg gleder meg til den er en helt annen historie...) Jeg har lest den digitale varianten til Kindle - derav locations, og ikke sidetall. Sidetall er uansett så upresist, siden bøker kan lages i forskjellig utgave, der sidetall kan variere.

Boken begynner med at et fly står stille på flyplassen i New York.

She got out, reached back in for her batons, and walked up the ramp toward the dead airplane. Dead? Why did she think that? The thing had never been alive. (location 250)

Flyet landet, og etter det ble det stille på radioen, og alle motorer og lys ble skrudd av.

Captain Navarro wondered for a moment if anyone was actually still on board. Hadn’t there been a Twilight Zone where a plane landed empty? (location 430)

Politiet kommer, brannvesenet kommer, landingspersonalet kommer, alle kommer. Også vår helt - fra CDC (center of disease control). Det er fire "overlevende" - dette er jo tross alt en vampyrbok.

This is what the beginning of the end of the world will look like, he thought to himself before returning to the M.E.’s office to assist in the cataloging of the dead. (location 1412)

Blandt andre hovedpersoner er en gammel professor som overlevde både nazistene og Jugoslavia - en "Van Hellsing" i 80-årene. Han er sliten og gammel og ikke mye tess lenger. En annen er en rottejeger med en god løpende avtale med New York (et lite problem med rotter etter 11. september et visst år), og tidligere nevte smittevernlege. Jeg klarte knapt å legge fra meg boken. Den er ekkel, rå, voldsom, klinisk fri fra glitrende vampyrer, og rett og slett bergtok meg. Det var en glede å lese etter å ha lest både Twilight-serien og begynt på "House of Night"-serien. Jeg er lei snille vampyrer, la de onde, blodsugende, uten tanke for andre enn seg selv komme.

Som en siste kommentar, i etterordet står denne artige lille kommentaren:

The authors gratefully acknowledge and enthusiastically recommend the book Rats: Observations on the History and Habitat of the City’s Most Unwanted Inhabitants by Robert Sullivan (Bloomsbury, 2004)

Det kan selvfølgelig ha noe med hvorfor en rottejeger er en av heltene i boken... jeg gleder meg til bok nummer to (The Fall), selv om jeg mistenker at den heller ikke blir spesielt hyggelig lesing.

True Blood!

Jeg har lest "Dead until dark" av Charlaine Harris i sommer. Jeg har lenge lurt på hvordan å skrive om den siden jeg har sett tv-serien forbi der boken slutter, og de er like - men allikevel ulike.

Det er en kul setting i sørstatene, det er noe mer om Sookie og tankene hennes, jeg føler jeg kommer mer inn i historien enn jeg gjør i tv-serien. Samtidig har de på de viktige punktene (føler jeg) fulgt iallefall bok 1 svært nærme.

Jeg har kommet frem til dette:

Jeg digger True Blood-bøkene.


Det er egentlig ikke mye mer å si!

Vampyrene kommer til Hogwarts

Vel... kanskje ikke til Hogwarts. Men P.C. og Kristin Cast har begynt en ny serie med ungdomsbøker satt i et magisk univers. Denne gangen med vampyrer. For de som har lest bøkene om Sookie Stackhouse eller sett tv-serien "True Blood", tenk om den serien var satt til ungdoms/videregående med noen små variasjoner.

Det er det "House of Night"-serien handler om. Jeg har foreløbig lest "Marked" (bok 1) og "Betrayed" (bok 2). Det er et univers der vampyrer lever mer eller mindre åpenbart i samfunnet og blir merket, ikke bitt. Merket er en halvmåne som gløder i pannen, og ettersom man blir eldre fylles ut og går videre med tatoverings-lignende mønster nedover i ansiktet. Noen ville her si at det kan forvirres med islam (halvmåner og greier). Neida. Dette er en bokserie som er så sterkt kristendomsfiendtlig at det kan skremme vekk den mest liberale Jesus-tilhenger. Jeg skjønner det faktisk om kristne foreldre får sjokk og forbyr ungene sine å lese denne, ikke at jeg nødvendigvis er enig. Men alt man får høre om kristne er at de er kontrollerende, dobbeltmoralske kryp. Riktignok er det verdt å merke seg at i dette universet har kirken blitt erke-konservative som en reaksjon på vampyrene. Det kan sikkert skrives noen hundre sider om dette, men jeg skal prøve å stoppe meg. Det er verdt å få med seg at det gjennomsyrer mye av historien dog. Når vi snakker om religion... "House of Night"-serien går tungt inn i å beskrive Gudinne-dyrking. Jeg liker wicca-lignende religioner jeg, men jeg får like fnatt av å lese "blessed be the Goddess Nyx!" annenhver side som jeg får av å lese "praise the Lord!" tilsvarende ofte.

Vel, nok om det.



"House of Night" serien handler hovedsakelig om Zoey på 16 år, som i første kapittel i første bok blir funnet av en "seeker" (en som finner would-be-vampires) og merket. For Zoey er dette et rimelig stort problem siden stefaren hennes er en eldste i "People of the faith" (kirkesamfunnet som flest er med i). Han mener vampyrer er demoner, og da Zoey prøver å få moren sin og stefar til å ta henne med til der de som er merket bor, House of Night, prøver de å sperre henne hjemme for at de kan "be henne ut av det". I dette universet dør unge merkede om de ikke er i nærheten av voksne vampyrer, og de bor på House of Night. Hun kommer seg listig nok ut av den situasjonen, og takket være bestemoren kommer hun seg til sitt nye hjem der hun blir mottatt med åpne armer.

Det viser seg at Zoey er eksepsjonelt velsignet av Gudinnen Nyx (venn deg til å høre det, det står faktisk på annen hver side) med den ene superkraften etter den andre. Hun er tøffest av alle og innen en måned er hun sterkeste vampyr-to-be som noen sinne har levd, generelt sjef og kan banke hvem som måtte være i magi, godhet, omsorg og uhm... å være vampyr.

Her begynner historien å bli litt kjedelig. For "general vampire flick" er den helt grei. Jeg pløyde meg uten problemer gjennom bok 1 på 350 sider og bok 2 på 390 sider. Men jeg synes vampyrer er KULT. Det er litt som at jeg ser enhver film med drager i. Uansett hvor mye den suger.

Om jeg skal oppsummere disse to bøkene:
Morsom lesning, som best kan sammenlignes med billig husmorporno (uten porno) i skrivestilen, ment for unge jenter som digger vampyrer, naturreligioner og å kle seg i svarte klær, uten at boken har noen nevneverdig dybde.

Allikevel kommer jeg til å lese både bok 3, 4 og 5. Rart det der.