En oppfordring om å lese en annens bloginnlegg

Det har vært mye snakk om hva man skal skrive og fordype seg i av litterære finurligheter. Idag skriver Hans Olav Lahlum om det å anmelde/omtale bøker og det han synes er viktig. Og dette er et blogginnlegg som rett og slett alle bør lese. Helst hele, men iallefall dette avsnittet:

"I forlengelsen av det, tenker jeg litt over anmeldelser jeg har lest av egne og andres bøker de siste årene. Igjen tenker jeg da at for mange anmeldelser ikke legger til grunn hva slags bok forlaget og forfatteren har forsøkt å skape, men derimot hva slags bok anmelderen synes at forfatteren og forlaget burde ha forsøkt å skape."

Les hele her:
http://www.forlagsliv.no/hansolavlahlum/2012/11/14/om-ulike-litteraere-smaksloker-i-bokanmeldelser/

En krigsmemoar fra fremtiden

Screenshot-faksimile fra kindle-versjonen av
"Old man's war" av John Scalzi

Jeg skrev om "Humble Bundle ebooks" for litt siden. Siden det har jeg rukket å lese gjennom hele "Old man's war". Jeg er både kjempefornøyd og litt skuffet over denne boken. Fornøyd fordi den er (synes jeg) godt skrevet, mye indre dialog med fortelleren i 1. person og en del personkarakteristikker som er så gode at jeg lengter etter de i andre bøker. Men... så er det "bare" en krigsmemoar (fra fremtiden). Bla-bla-bla, krig, ferdig i krigen. Det er som "Catch-22", bare at det faktisk skjer litt krigshandlinger innimellom. Mulig jeg skryter boken litt opp her, fordi humoren og humoren innpakket i hverdag innpakket i humor (som "Catch-22" er så god på) er ikke i "Old man's war". Det er ikke en morsom bok. Det er en bok til ettertanke og med det obligatoriske tekno-babbelet som skal finnes i sci-fi-sjangeren. Det skal være bøker som følger opp med mer handling og politikk. Jeg må kanskje lese de.

"When I was a child, I used to read all the ‘Young Colonist’ novels and watch the shows, and dreamed about raising Arcturian cattle and battling vicious land worms on colony Gamma Prime. Then I got older and realized that colonists came from India and Kazakhstan and Norway, where they can’t support the population they have, and the fact I was born in America meant that I wouldn’t get to go." (location 381-383)

Ganske tidlig i boken kommer dette sitatet opp. Litt på siden av innholdet noterte jeg meg befolkningsoverskuddet i Norge og fniste litt mens jeg leste det. Vi har noen kvadratkilometer hver her, så jeg skulle likt en historie som spant videre på akkurat denne detaljen og hva som skjedde.

Litt kjapt handlingsreferat om hva som har skjedd (forhistorie) før historien tar til. Dette blir forklart underveis i boka, men jeg synes ikke det ødelegger historien (som sagt, en krigsmemoar...):

• Menneskeheten har funnet opp en måte å reise i verdensrommet.
• Reisemåten er privatisert, av et firma ikke basert på planeten vår ("jorden").
• Vesten (For det meste USA) har gått til krig mot Østen (for det meste India) og vunnet.
• Det kom aliens på besøk til jorden!
• Aliensene hadde med seg virus som gjorde 1/3 av alle menn sterile.
• Jorden er nå i frivillig karantene, og når man har reist derfra får man ikke returnere.
• De fleste aliens synes mennesker er en deilig delikatesse, det finnes egne matlagningsprogram om det på interplanetarisk tv. 
• Firmaet som driver reise i verdensrommet synes USA var idioter i krigen og lar derfor ikke amerikanere få lov å reise ut og kolonisere verden. Nordmenn får derimot lov. (AWESOME!)
• Eneste måten for de som bor i land som startet (og "vant") krigen å reise fra jorden på - er å verve seg til den interplanetariske hæren.

Jeg vet ikke om du som leser denne omtalen av en bok har lest mye krigsmemoarer. Jeg har lest et par stykker fra store verdenskriger tidligere. Det er blodig, det er ærlig og intenst. Det er ofte noe rosenrødt, og så plutselig dør masse folk (ja, jeg generaliserer). 

"“Hey, Viveros,” I said. “Is it always like this?” She turned back. “Is what always like this?” “This,” I said. “War. Battles. Fighting.” “What?” Viveros said, and then snorted. “Hell, no, Perry. Today was a cakewalk. This is as easy as it gets.”" (location 2518-21)

Denne boken er mye sånn. Men det er godt skrevet. Det er militærpolitikk som får hjernen til å krølle seg av glede (om du som meg synes sånt kan være interessant), det er mennesker som gjør så godt de kan i en presset situasjon. Det er noe overfladisk fortalt om forhold i nå-tid, forhold i fortid (tilbakeblikk) er fortalt med noe mer innlevelse. Det ligger noe i det, boka får frem hvordan man er et menneske i militær situasjon, men samtidig må forholde deg overfladisk til ting for å ikke bli gal av det man gjør hver dag (drepe levende vesener).

Som jeg innledet med - jeg likte og mislikte boka. Jeg trodde det skulle ligge noe MER enn en militærhistorie i fremtidshistorien. Denne boka legger i stor grad bakhistorien for videre bøker som jeg ser det. Om man leser den som det er det en god bok. Bare ikke forvent noe stort "space-opera", som jeg håpet på. Det er bra skrevet, ikke fantastisk.

Kjøp e-bøker for en god sak!

Faksimile fra https://www.humblebundle.com/ 16-10-2012 kl. 16:58

Igår gjorde jeg noe nytt, jeg støttet en god sak og betalte for et par spennende e-bøker samtidig. De kaller det "Humble eBook Bundle", og man kan gi så mye eller lite man vil, fordele summen på forfatterne og god sak etter eget forgodtbefinnende (og Humbe Bundle - som helst vil ha litt for jobben, båndbredde og siden).

I tillegg til at jeg fikk alle bøkene i mobi-format (som min Kindle støtter) finnes de også i epub og PDF.

Gleder meg også til å lese den eneste av bøkene som bare er i PDF: Neil Gaiman og Dave McKean "Signal to Noise". Jeg har bare kikket raskt igjennom, men den ser ut til å være i god gammel "Sandman"-stil både tegning- og fortellingsvis. Mørk, saktegående, dyster og utrolig pen.

Ja... og så går det penger til en god sak da. Jeg støtter EFF og synes SFWA har fostret frem mange gode forfattere, men det som er nærmest hjertet mitt av disse er Child's Play Charity, som bidrar til å glede mange barn på sykehus med spill som et hyggelig avbrekk fra en kjedelig sengeliggende hverdag.

Hva jeg leser når jeg ikke poster så mye her inne...

Kollega av meg sa det så fint om å jobbe i ingeniørbransjen i denne videoen:

Ansvar fra dag 1. Noen som er hypp på å lese litteraturbeskrivelse om forslag til ny standard på høring om obligatorisk boligteknisk rapport? Kort oppsummert: et av de bedre høringsutkastene jeg har lest på en stund. BRA skrevet Standard Norge!

Jeg har også litt om byggeforskrift og lov av 1969, trappeloven av 1800-tallet og sammenligning mellom byggelov 1985, forskrift 1987, byggelov 1997 med forskrift og diverse endringer frem til idag. Så det har jeg lest på de siste ukene. I tillegg til å jobbe meg videre i "A song of fire and ice" (Game of Thrones).

De ukene jeg ikke skriver noe om bøker er det fordi jeg ingeniørleser. Er det noen som er interessert i anmeldelser av faglitteratur egentlig?

edit:
Jeg har selvsagt lest lover, regler, forskrifter og veiledninger til byggeting før. Men akkuratt som "hva sa egentlig Edward 3. gang han stalket Bella gjennom vinduet" - jeg må tilbake og sjekke detaljer. Og selvsagt har jeg ikke brukt 3 uker på det. Men det har vært MYE faglitteratur siste ukene. Og konferanse. Og ferie. Og begravelse. Så man har lest mye sakprosa.

Vampyrer som suger - som tegneserie!

I januar skrev jeg om en fantastisk ny bok jeg hadde lest - i innlegget "Vampyrer suger". Siden dengang har jeg fått med meg at Dark Horse Comics (Marvels mørkere stebror) har begynt å gi ut bok 1 (hehe... ja, fordi bok 2 har kommet ut nå...) som tegneserie. Og nå har GeekandSundry (YouTube-kanal med Felicia Day og Will Wheaton) laget mini-film av den første tegneserien! Se den under... og om du ikke har kikket på alt det kule geekandsundry har i kanalen sin enda foreslår jeg å se på følgende episoder:

TableTop om spillet "Gloom": (link)
The Flog med Steampunk-stuff (link)

Gårsdagen er borte

Mens jeg sitter på hotellet i Cambridge, på en konferanse med jobben virker tittelen "Yesterday's gone" ganske treffende. Dagene bare suser av sted! Heldigvis har jeg lesebrettet mitt med meg. Jeg har i nattetimer, samt diverse timer på tog og fly de siste døgnene klart å lese ferdig første episode (sesong 1) av serie-boken 'Yesterday's Gone". Jeg snakket litt om det på søndagens smakebit, og jeg finner konseptet artig.

Jeg har lyst å gå litt mer i dybden på denne første boken i en serie av flere (fordelt utover sesonger, som tv-serier), men siden jeg har program fra 07:00-22:00 på disse konferansedagene blir det litt lite tid til å gå så i dybden.

Istedet vil jeg heller dele noen flere sitater fra den.

"Only one word repeated though, several times, infact.
Extinct."

"People were missing, but now it seemed like shit was missing, too. And he didn't know what. He could feel things gone, but couldn't put his finger on what they were."

"Time might not mean what it used to. But if the sky is falling, every minute matters."

Dette er så absolutt en dystopi, og så absolutt tilsvarende første episode (pilot) i en tv-serie. Jeg har kost meg med å bli kjent med folk, og å sette meg inn i verden. Og så synes jeg det er artig noen skriver denne typen bøker, ikke bare serier med bøker som kommer etter hverandre. Jeg kommer med mer om dette senere.

Mens jeg tenker på hva jeg skal skrive lurer jeg bare på hva jeg skal lese nå... skal jeg endelig lese ferdig "Warped"? Eller "Mindbenders"? Kanskje "A song of Ice and Fire" (Game of thrones)? Eller "The eye of the world" (jeg har begynt på wheel of time-serien for 3. gang...) ?

Åh, så fælt å måtte velge mellom så mye gode bøker!



- Posted using BlogPress from my iPad

Location:Regent Terrace,Cambridge,Storbritannia

Smakebit på en søndag - uke 37

Faksimile fra 
http://seanmplatt.com/my-books/ 

Jeg leser en bok som gis ut i episoder om dagen. Forfatterne Sean Platt og David Wright har sagt det så fint i begynnelsen av "Yesterday's Gone: Episode 1": "in this era of indie publishing, we also saw another opportunity. To get back to what we really wanted to do - write serialized fiction and get it to you. As a writer, there's no more awesome feeling than creating something that people get wrapped up in and can't wait for the next installment." Dette minner meg om de lange novellene i mormors dameblader hver sommer, bare med tøffere historier.
Smakebiten jeg har valgt idag er denne:

"Just the smell that didn't smell right and the crazy feeling of empty that seemed to swallow the entire apartment like the fat lips on a French Quarter whore."

Jeg er litt tidlig ute med å lage innlegg til "Smakebit på en søndag", så nøyaktig link kommer til flere smakebiter, men her er hovedsiden til initiativtageren: http://gronneskoger.blogspot.no/