Jeg har vært bortreist nesten 3 uker tilsammen. Men nå er det byferie (og tid til lesing!).
Siden sist har jeg lest ferdig "Soulless" av Gail Carriger (første bok i Alexia Tarabotti-serien), og "Dead until dark" av Charlaine Harris (første bok i True Blood-serien). Så... det kommer snart anmeldelse av dem. Samtidig leser jeg Evermore, og så fant jeg ny Michael Crichton-bok på Kastrup flyplass - "Pirate latitudes" og bok 2 i serien om universet som omhander Lila - "Selling out" av Justina Robson. Jeg var helt overveldet over "Keeping it real", bok 1. Denne forsvant desverre da sonen på Kafeen i Vika forsvant med eierskifte og de kastet alle bookcrossing-bøkene. Skuffa. Hadde håpet noen hadde fått den med seg. Men har kommet halvveis i "Selling out", og digger den. Jeg skal fortelle mer om hvorfor dette er en FANTASTISK bokserie når jeg er ferdig med å lese bok 2.
Men: bokmerker.
Lenge sleit jeg med vanlige bokmerker - sånne papp-ting som detter ut. Jeg har også prøvd å lage "eselører", men det ser ikke noe pent ut på bøkene! Så fant jeg den lille gule saken på bildene over - den heter "LastLine" og går på siden av bøkene. man ser lett hvor man er, og den detter ikke ut. Jeg kjøper til stadig fler, siden jeg har en stygg uvane med å lese typ 8 bøker samtidig (oops?). Anbefales, og selges i større bokhandlere (Tanum). Andre bra bokmerker jeg liker er den på midten av bildet - "Metal Petals". Denne fikk jeg tak i på Waterstones i London. Den sitter også fast på siden uten å dette ut. Etter å ha prøvd alternativene går jeg ikke tilbake til vanlige bokmerker...
fredag 16. juli 2010
mandag 7. juni 2010
Sci-fi med et snev av dystopi (og romreiser!), men ikke for nybegynnere.
Jeg har snakket mye om denne boka - "Chasm City" av Alastair Reynolds. Det var først for over en måned siden, da jeg snakket om bøker jeg leser/skal lese, og så var det for to uker siden, da jeg måtte forlenge lånet første gang. Jeg har rukket å forlenge denne boka enda en gang (heldigvis skulle ingen ha den etter meg...), men nå har jeg lest den ferdig.
Boka handler om livet til Tanner Mirabel, en soldat og leiemorder fra planeten "Sky's Edge" og hans reise for å hevne drapet på Gitta. Det er ikke vanskelig å skjønne at å jobbe for planetens største dobbelt-dealende våpenselger (Calhuela) er å vente på trøbbel. Og trøbbel kom, i Argent Reivich' skikkelse etter at en terroristgruppe stjal våpen fra Calhuela og drepte hele Reivich' familie. Han kommer etter Calhuela for å drepe det eneste han noen sinne har brydd seg om, nemlig Gitta. De neste 450s (sånn ca) er en heseblesende jakt etter Reivich, gjennom romstasjoner, 10 år med hypersøvn-reise til Chasm City, flere katastrofer og nanomaskiner som infiserer intelligente hus så de dreper de som bor der... Og midt oppi alt sammen har Tanner Mirabel problemer med et virus som gir han livshistorien til Schuyler Haussman (Sky - som ga navnet til "Sky's Edge"), noe som er delvis forvirrende for både ham, og for meg som leser. Men det henger sammen, er spennende og godt skrevet.
Det er mange karakterer i denne boken, som gir den ekstra dybde. Tanner møter mange på sin vei, og asosial leiemorder som han er prøver han å ikke binde seg til noen. Han feiler miserabelt. Noen av dem vil ham vel, andre prøver å drepe ham. Det er sjeldent ting er som de ser ut til, og Chasm City - en gang et eksempel på alt det gode teknologi fører med seg, har blitt en dystopisk by med slum og jaktleker.
Jeg digget boken helt frem til nest side. Jeg må innrømme at slutten (over to sider) var skuffende, den var litt for enkel. Men historien er bra, og det er litt som filmen "wild things": og så en plot twist, ny plot twist, ENDA en plot twist.... (nå vet jeg hva som skjer...) NEI, for det kom en ny plot-twist.
Jeg likte boka svært godt, og også historien i historien om hvordan "Sky's Edge" ble en krigende planet istedetfor en fredlig koloni. Anbefales for alle som liker science fiction, men det bør ikke være den første boken i sjangeren, den er ganske hard-core.
Jeg har vurdert boken på en skala fra 1-100% på fem felter, der denne kommer ut med 70,2% - og VELDIG BRA!
(Rating-metode fra Arukiyomi)
Boka handler om livet til Tanner Mirabel, en soldat og leiemorder fra planeten "Sky's Edge" og hans reise for å hevne drapet på Gitta. Det er ikke vanskelig å skjønne at å jobbe for planetens største dobbelt-dealende våpenselger (Calhuela) er å vente på trøbbel. Og trøbbel kom, i Argent Reivich' skikkelse etter at en terroristgruppe stjal våpen fra Calhuela og drepte hele Reivich' familie. Han kommer etter Calhuela for å drepe det eneste han noen sinne har brydd seg om, nemlig Gitta. De neste 450s (sånn ca) er en heseblesende jakt etter Reivich, gjennom romstasjoner, 10 år med hypersøvn-reise til Chasm City, flere katastrofer og nanomaskiner som infiserer intelligente hus så de dreper de som bor der... Og midt oppi alt sammen har Tanner Mirabel problemer med et virus som gir han livshistorien til Schuyler Haussman (Sky - som ga navnet til "Sky's Edge"), noe som er delvis forvirrende for både ham, og for meg som leser. Men det henger sammen, er spennende og godt skrevet.
Det er mange karakterer i denne boken, som gir den ekstra dybde. Tanner møter mange på sin vei, og asosial leiemorder som han er prøver han å ikke binde seg til noen. Han feiler miserabelt. Noen av dem vil ham vel, andre prøver å drepe ham. Det er sjeldent ting er som de ser ut til, og Chasm City - en gang et eksempel på alt det gode teknologi fører med seg, har blitt en dystopisk by med slum og jaktleker.
Jeg digget boken helt frem til nest side. Jeg må innrømme at slutten (over to sider) var skuffende, den var litt for enkel. Men historien er bra, og det er litt som filmen "wild things": og så en plot twist, ny plot twist, ENDA en plot twist.... (nå vet jeg hva som skjer...) NEI, for det kom en ny plot-twist.
Jeg likte boka svært godt, og også historien i historien om hvordan "Sky's Edge" ble en krigende planet istedetfor en fredlig koloni. Anbefales for alle som liker science fiction, men det bør ikke være den første boken i sjangeren, den er ganske hard-core.
Jeg har vurdert boken på en skala fra 1-100% på fem felter, der denne kommer ut med 70,2% - og VELDIG BRA!
- Innvirkning
- Plot/Emne
- Karakterer/Fakta
- Lesbarhet
- Mål
| negative impression | 0% - 19% | søppel (rubbish) |
| no impression | 20% - 34% | dårlig (poor) |
| slight memory | 35% - 49% | middelmådig (mediocre) |
| some impression | 50% - 59% | grei (okay) |
| made me think | 60% - 69% | bra (good) |
| a lasting memory | 70% - 79% | veldig bra (very good) |
| influenced me deeply | 80% - 89% | svært bra (excellent) |
| life-changing | 90% - 100% | suveren (superb) |
(Rating-metode fra Arukiyomi)
Etiketter:
Alastair Reynolds,
bøker som tar lengre tid å lese,
Sci-fi
mandag 24. mai 2010
Noen bøker tar bare lengre tid å lese...
Som nevnt i et tidligere innlegg har jeg innkjøpsstopp på bøker nå. Jeg har nemlig så mange som jeg skal lese! Deriblandt "Chasm City" av Alastair Reynolds. Boka er på litt over 600s og tettskrevet med 3 paralelle historier (nåtid, fortid og en historie som skjedde flere århundrer siden), som om ikke sci-fi var tøft nok å følge med på til vanlig... Jeg mener... Hamadryader i flere varianter (slanger som blir til trær og spiser alt de kommer over - ca. 15-60m lange), nanoteknologi, virus som ødelegger nanoteknologi... Og som sagt, alle paralellhistoriene. Jeg er på s. 306 og håper at jeg kan få fornyet norgeslånet mitt enda en gang. Jeg fikk tips fra en hyggelig bibliotekar (E., du vet hvem du er) om at jeg jo kunne ringe inn og få lånet fornyet.
Det jeg har lært av dette - bok #2 på >500s lånt på fjernlån: kjøp boken selv. Jeg leser raskt, men selv ikke jeg klarer å sluke en av disse mer "tekniske" sci-fi bøkene på hverken en eller to måneder. De krever for mye "fordøying", iallefall for meg.
Jeg krysser fingre for at jeg rekker gjennom denne boka. Den er nemlig bra! Jeg liker bøker som er litt vanskelige - og utfordrer tankene om hvordan verden kan ikke bare endre seg, men gå istykker.
Det jeg har lært av dette - bok #2 på >500s lånt på fjernlån: kjøp boken selv. Jeg leser raskt, men selv ikke jeg klarer å sluke en av disse mer "tekniske" sci-fi bøkene på hverken en eller to måneder. De krever for mye "fordøying", iallefall for meg.
Jeg krysser fingre for at jeg rekker gjennom denne boka. Den er nemlig bra! Jeg liker bøker som er litt vanskelige - og utfordrer tankene om hvordan verden kan ikke bare endre seg, men gå istykker.
Etiketter:
Alastair Reynolds,
bibliotek,
bøker som tar lengre tid å lese,
Sci-fi
lørdag 22. mai 2010
Bokbloggturné: Den siste magiker
"Den siste magiker" på 288s av Sigbjørn Mostue er en del av en bokbloggturné fra Cappelen Damm forlag. En bokbloggturné er at forlaget sender ut en bok til en del bloggere som skriver om bøker, og at man etter tur skriver hva man mener om boken. Du kan lese mer på bokbloggturne-bloggen. Denne begynte hos Staralfur mandag, igår skrev Kine om boka, og imorgen avslutter Kristine.
Simen er en helt vanlig gutt i tenårene. Han spiller fotball, men er ikke veldig god, jenter begynner å bli interessante på en ny måte, og fritiden blir tilbragt med kompiser. En dag er Simen ute med kompisene og de knuser en rute hos den lokale enstøingen. Simen blir oppdaget mens de andre kommer seg vekk, og han må jobbe inn det ruta koster ved å hjelpe den gamle mannen. Det viser seg å være ganske gøy, for den gamle mannen er faktisk DEN SISTE MAGIKER! Men med makt kommer ansvar og risiko, og onde krefter er ute etter magikeren, noe Simen alt for tidlig må kjenne på kroppen.
Jeg likte boka godt. Sigbjørn Mostue har tidligere gitt ut "Mørkeboka", som jeg har skrevet om tidligere. Jeg synes han skriver lettleselig, men samtidig får han frem historien sin. Dette er såvidt jeg skjønner den første delen av en serie (derav "1" på forsiden...), og historien bærer noe preg av det. Det kan være litt treg fremdrift innimellom, men som en start på en serie må visse forklaringer til. Jeg synes spesielt det er bra at det er en norsk bok, med lokalt språk, navn og steder, og ikke en oversettelese. Det finnes ikke SÅ mye norsk fantasy.
Alt i alt, en bok jeg likte og kan anbefale videre, selv om den var litt "enkel" for meg. Det er ikke noe vanskelig språk i denne boken iallefall. Jeg tror serien kan bli bra, og er spent på å lese bok 2 når den kommer.
Jeg har vurdert boken på en skala fra 1-100% på fem felter:
(Rating-metode fra Arukiyomi)
Simen er en helt vanlig gutt i tenårene. Han spiller fotball, men er ikke veldig god, jenter begynner å bli interessante på en ny måte, og fritiden blir tilbragt med kompiser. En dag er Simen ute med kompisene og de knuser en rute hos den lokale enstøingen. Simen blir oppdaget mens de andre kommer seg vekk, og han må jobbe inn det ruta koster ved å hjelpe den gamle mannen. Det viser seg å være ganske gøy, for den gamle mannen er faktisk DEN SISTE MAGIKER! Men med makt kommer ansvar og risiko, og onde krefter er ute etter magikeren, noe Simen alt for tidlig må kjenne på kroppen.
Jeg likte boka godt. Sigbjørn Mostue har tidligere gitt ut "Mørkeboka", som jeg har skrevet om tidligere. Jeg synes han skriver lettleselig, men samtidig får han frem historien sin. Dette er såvidt jeg skjønner den første delen av en serie (derav "1" på forsiden...), og historien bærer noe preg av det. Det kan være litt treg fremdrift innimellom, men som en start på en serie må visse forklaringer til. Jeg synes spesielt det er bra at det er en norsk bok, med lokalt språk, navn og steder, og ikke en oversettelese. Det finnes ikke SÅ mye norsk fantasy.
Alt i alt, en bok jeg likte og kan anbefale videre, selv om den var litt "enkel" for meg. Det er ikke noe vanskelig språk i denne boken iallefall. Jeg tror serien kan bli bra, og er spent på å lese bok 2 når den kommer.
Jeg har vurdert boken på en skala fra 1-100% på fem felter:
- Innvirkning
- Plot/Emne
- Karakterer/Fakta
- Lesbarhet
- Mål
| negative impression | 0% - 19% | søppel (rubbish) |
| no impression | 20% - 34% | dårlig (poor) |
| slight memory | 35% - 49% | middelmådig (mediocre) |
| some impression | 50% - 59% | grei (okay) |
| made me think | 60% - 69% | bra (good) |
| a lasting memory | 70% - 79% | veldig bra (very good) |
| influenced me deeply | 80% - 89% | svært bra (excellent) |
| life-changing | 90% - 100% | suveren (superb) |
(Rating-metode fra Arukiyomi)
Etiketter:
bokbloggturné,
Fantasy,
magi,
Sigbjørn Mostue,
ungdomsbøker
torsdag 6. mai 2010
Ikke en bok for de fintfølende
"Sex, død og Ekteskap" på 148s av Jon Øystein Flink er en del av en bokbloggturné fra Cappelen Damm forlag. En bokbloggturné er at forlaget sender ut en bok til en del bloggere som skriver om bøker, og at man etter tur skriver hva man mener om boken. Les mer på bokbloggturne-bloggen!
Moshonista begynte på mandag, og igår var det Carina, og idag, 5. mai er det altså jeg som skriver. Det vil si, 5. mai var det egentlig meg, men i det som ser ut til å bli en gjenganger i denne turnéen er jeg forsinket. 6. mai forteller Marielle hva hun synes. Men nå er det meg.
Historien begynner kjedelig nok med en kar som prøver å drepe seg selv, men som feiger ut. Etter dette forventet jeg kanskje en historie som gikk oppover, men Jon Øystein Flink ville skrive noe anderledes. Historien går bare i en nedadgående spiral, med seldestruktiv oppførsel og bisarre hendelser. Det var deler av boka som jeg ikke er sikker på om jeg skal referere til, og som jeg nærmest er fornærmet over å ha lest. Det som er mest irriterende er at det er så velskrevet i de partiene med mest ... personødeleggende... deler at jeg ikke klarer å slutte å lese. Jeg forbeholder meg allikevel retten til å være sint på hovedpersonen, som er en utrolig egoistisk person.
"Sex, død og ekteskap" heter boken, og alle delene er med. Men kanskje ikke i den rekkefølgen.
Det er en utrolig bizzarr bok å lese, og dersom en er lett fornærmet er det mest sannsynlig ikke den rette boken for deg. Jeg er ikke sikker på om jeg likte den eller ikke, jeg likte det språklige, jeg likte flyten i historien og at noen tør å skrive så brutalt. Jeg likte at forfatteren virkelig jobber for å gjøre hovedpersonen usympatisk og kjip, uten å nødvendigvis dykke ned og spørre "hvorfor er det sånn?". Jeg er helt sikker på at en eller annen psykologi-student kommer til å skrive en oppgave om denne en gang, den er syk nok til det. Men boka fungerer. Den pirrer, litt som å bare ta én øl "du vet du vil lese videre, bare litt til... kom igjen, ikke vær feig'a!". Den har litt se-og-hør-følelsen - det er kanskje ikke boka du innrømmer å ha lest, og iallefall ikke siterer alle delene av, i middag med svigermor, men allikevel så bare må man lese videre når man har begynt.
Bare for å ha det sagt, jeg ville ikke ukritisk gitt denne boka til en tenåring. Eller - ikke gi denne boka ukritisk til noen. Les den først (og så kan du gi den i gave til noen som trengs å ristes litt i live igjen).
Alt i alt - jeg ville lest den igjen, og den er godt skrevet. Men jeg ville ikke si den er den beste jeg har lest. Det er nesten så jeg lurer på om forfatteren skrev den som en utfordring - hvor mye tabu kan han legge i en bok og allikevel få folk til å lese den? Målet om å provosere har han iallefall klart.
Jeg har vurdert boken på en skala fra 1-100% på fem felter:
Denne boka fikk 57%. Det er en okay bok alt i alt. Det som virkelig trekker opp er måloppnåelsen - hva har forfatteren ment å gjøre her? Provosere. Og det klarer han.
Moshonista begynte på mandag, og igår var det Carina, og idag, 5. mai er det altså jeg som skriver. Det vil si, 5. mai var det egentlig meg, men i det som ser ut til å bli en gjenganger i denne turnéen er jeg forsinket. 6. mai forteller Marielle hva hun synes. Men nå er det meg.
Historien begynner kjedelig nok med en kar som prøver å drepe seg selv, men som feiger ut. Etter dette forventet jeg kanskje en historie som gikk oppover, men Jon Øystein Flink ville skrive noe anderledes. Historien går bare i en nedadgående spiral, med seldestruktiv oppførsel og bisarre hendelser. Det var deler av boka som jeg ikke er sikker på om jeg skal referere til, og som jeg nærmest er fornærmet over å ha lest. Det som er mest irriterende er at det er så velskrevet i de partiene med mest ... personødeleggende... deler at jeg ikke klarer å slutte å lese. Jeg forbeholder meg allikevel retten til å være sint på hovedpersonen, som er en utrolig egoistisk person.
"Sex, død og ekteskap" heter boken, og alle delene er med. Men kanskje ikke i den rekkefølgen.
Det er en utrolig bizzarr bok å lese, og dersom en er lett fornærmet er det mest sannsynlig ikke den rette boken for deg. Jeg er ikke sikker på om jeg likte den eller ikke, jeg likte det språklige, jeg likte flyten i historien og at noen tør å skrive så brutalt. Jeg likte at forfatteren virkelig jobber for å gjøre hovedpersonen usympatisk og kjip, uten å nødvendigvis dykke ned og spørre "hvorfor er det sånn?". Jeg er helt sikker på at en eller annen psykologi-student kommer til å skrive en oppgave om denne en gang, den er syk nok til det. Men boka fungerer. Den pirrer, litt som å bare ta én øl "du vet du vil lese videre, bare litt til... kom igjen, ikke vær feig'a!". Den har litt se-og-hør-følelsen - det er kanskje ikke boka du innrømmer å ha lest, og iallefall ikke siterer alle delene av, i middag med svigermor, men allikevel så bare må man lese videre når man har begynt.
Bare for å ha det sagt, jeg ville ikke ukritisk gitt denne boka til en tenåring. Eller - ikke gi denne boka ukritisk til noen. Les den først (og så kan du gi den i gave til noen som trengs å ristes litt i live igjen).
Alt i alt - jeg ville lest den igjen, og den er godt skrevet. Men jeg ville ikke si den er den beste jeg har lest. Det er nesten så jeg lurer på om forfatteren skrev den som en utfordring - hvor mye tabu kan han legge i en bok og allikevel få folk til å lese den? Målet om å provosere har han iallefall klart.
Jeg har vurdert boken på en skala fra 1-100% på fem felter:
- Innvirkning
- Plot/Emne
- Karakterer/Fakta
- Lesbarhet
- Mål
Denne boka fikk 57%. Det er en okay bok alt i alt. Det som virkelig trekker opp er måloppnåelsen - hva har forfatteren ment å gjøre her? Provosere. Og det klarer han.
| negative impression | 0% - 19% | søppel (rubbish) |
| no impression | 20% - 34% | dårlig (poor) |
| slight memory | 35% - 49% | middelmådig (mediocre) |
| some impression | 50% - 59% | grei (okay) |
| made me think | 60% - 69% | bra (good) |
| a lasting memory | 70% - 79% | veldig bra (very good) |
| influenced me deeply | 80% - 89% | svært bra (excellent) |
| life-changing | 90% - 100% | suveren (superb) |
lørdag 1. mai 2010
Nye bøker og kommende bokbloggturnéer
Jeg har visst bestilt meg en ny bok... "The Alchemy of Stone" av Ekaterina Sedia. Denne så jeg på bloggen "Calico Reaction" og klarte altså ikke å dy meg. Jeg har også bestilt "Evermore" av Alyson Noël. Jeg tror jeg liker vampyrserier... ;)
Ikke at jeg mangler bøker å lese om dagen... Følgende bøker har jeg enten begynt på eller ligger i 'skal-lese-snart-altså'-hylla mi...:
Ikke at jeg mangler bøker å lese om dagen... Følgende bøker har jeg enten begynt på eller ligger i 'skal-lese-snart-altså'-hylla mi...:
- "Sataniske vers" av Salman Rushdie
- "Chasm City" av Alastair Reynolds
- "Rødt hvitt og skrått" av Jonas Sein Reehuus
- "Chosen" av P.C og Kristin Cast (ja, det er bok 3 i "Merket"-serien...)
- "Dead until dark" av Charlaine Harris (bok 1 av "True Blood"-bøkene)
- ...sikkert noe mer jeg leser på som jeg ikke husker akkuratt nå...
Hvis du vil være med på bokbloggturne se her (http://www.bokbloggturneen.com/) for mer info.
lørdag 24. april 2010
Noen ganger betyr "på vegne av venner" at det ikke finnes noen...
Jeg hørte om denne boka i et avisinlegg, jeg tror det var i fjor vinter. Kristopher Schau, mest kjent for å sprenge rotter med microbølgeovner på NRK og bandet "Hurra Torpedo", skrev en seriøs bok. "På vegne av venner" het den.
En bok om mennesker som dør alene.
Boka er ikke tykk, den er kanskje 20cm høy, og har 92s. Man skulle tro den var lettlest, men det er den ikke. Jeg prøvde å lese den på bussen, på vei fra biblioteket der jeg hadde lånt den (som nummer 243 på venteliste...). Jeg kom noen sider inn. Teksten, rå i sin ærlighet uten å holde noe igjen, slo meg rett i ansiktet. Jeg felte noen tårer for de som dør og ikke har noen igjen. Noen som har valgt å leve alene, noen som dør som sistemann av venner og familie, noen som har på sett og vis mistet alle underveis. Dette er ikke en bok å lese på bussen. Etter å ha startet på den lot jeg den ligge en to dagers tid før jeg plukket den opp igjen. Ville lese den, men måtte manne meg opp for å lese resten. Jeg gråt flere ganger av beskrivelsene, tomme lokaler, prester som har prøvd å finne noen som kjenner vedkommende - ofte uten hell.
Det er en trist, men samtidig god bok. Den snakker ikke rundt temaet, men er mer en skildring av hva Kristopher Schau opplevde, stemningen, hvordan det er noen som prøver å bry seg om menneskene som går heden alene.
Jeg vet ikke om jeg vil anbefale den for alle. Det er en trist bok, lett men samtidig veier den tungt på hjertet. Den har iallefall gjort et varig inntrykk på meg.
(Rating-metode fra Arukiyomi)
En bok om mennesker som dør alene.
Boka er ikke tykk, den er kanskje 20cm høy, og har 92s. Man skulle tro den var lettlest, men det er den ikke. Jeg prøvde å lese den på bussen, på vei fra biblioteket der jeg hadde lånt den (som nummer 243 på venteliste...). Jeg kom noen sider inn. Teksten, rå i sin ærlighet uten å holde noe igjen, slo meg rett i ansiktet. Jeg felte noen tårer for de som dør og ikke har noen igjen. Noen som har valgt å leve alene, noen som dør som sistemann av venner og familie, noen som har på sett og vis mistet alle underveis. Dette er ikke en bok å lese på bussen. Etter å ha startet på den lot jeg den ligge en to dagers tid før jeg plukket den opp igjen. Ville lese den, men måtte manne meg opp for å lese resten. Jeg gråt flere ganger av beskrivelsene, tomme lokaler, prester som har prøvd å finne noen som kjenner vedkommende - ofte uten hell.
Det er en trist, men samtidig god bok. Den snakker ikke rundt temaet, men er mer en skildring av hva Kristopher Schau opplevde, stemningen, hvordan det er noen som prøver å bry seg om menneskene som går heden alene.
Jeg vet ikke om jeg vil anbefale den for alle. Det er en trist bok, lett men samtidig veier den tungt på hjertet. Den har iallefall gjort et varig inntrykk på meg.
| negative impression | 0% - 19% | søppel (rubbish) |
| no impression | 20% - 34% | dårlig (poor) |
| slight memory | 35% - 49% | middelmådig (mediocre) |
| some impression | 50% - 59% | grei (okay) |
| made me think | 60% - 69% | bra (good) |
| a lasting memory | 70% - 79% | veldig bra (very good) |
| influenced me deeply | 80% - 89% | svært bra (excellent) |
| life-changing | 90% - 100% | suveren (superb) |
(Rating-metode fra Arukiyomi)
Abonner på:
Innlegg (Atom)






