Begrensninger på KindleStore

Dette er historien om hvordan jeg IKKE fikk kjøpt meg en e-bok fordi noen har bestemt at den ikke skal gis ut i Europa (enda?). 

På julaften var det en som fikk en kopi av "Boneshaker" av Cherie Priest. Jeg har sett bilde av boken før, og syntes den så utrolig spennende ut! Den kom ut i september 2009 i USA, så jeg tenkte "shit, kanskje jeg skal kjøpe meg den på e-bok og lese?". Vel og merke etter at jeg hadde sjekket med lokale biblioteket. Men steampunk er en smal sjanger. Det er jo ikke alle som synes dampdrevne datamaskiner og zeppelinere er så artig. Men jeg synes det. Uansett - for en sær sjanger og såpass ny bok på engelsk var jeg ikke overasket over at Deichmanske bibliotek ikke hadde den inne.

"Det går bra", tenkte jeg. "Jeg bare kjøper den fra Amazon sin kindlestore!". Men akk nei. "Boneshaker" som e-bok er kun tilgjengelig for de som bor i USA.

Hvorfor? Jeg vet ikke. Det kan være på grunn av at rettighetene er solgt for Europa med e-bok rettigheter. Det kan være fordi Cherie Priest ikke vil ha ytterligere inntekter av e-bok salg som ikke koster noe å selge fler av (dog jeg tror det ikke). Det kan være mange grunner. Men for meg betyr det bare én ting. Jeg får ikke kjøpe boken uten at jeg har en adresse i USA.

Men det er ingen som selger den på e-bok til meg i Norge fra noe annet sted. Det er som de norske e-bøkene som er nærmest ikke-eksisterende (utenom digitalbok.no, og de støtter ikke Kindle).

Nå er jeg litt lei meg. Det er første gangen jeg har søkt opp en bok på Kindlestore og ikke fått lov til å kjøpe den fordi jeg ikke bor i USA. Jeg har visst om det, men det har ikke vært et problem for meg før. Det sagt har jeg sjekket opp kobobooks.com også (en konkurrerende bokhandel), og de har også sperre basert på geografi. Så om jeg hadde hatt en epub-lesende lesebrett ville jeg ikke kommet noe lengre.

Note:
Jeg vet det finnes måter å omgå dette på, men jeg ønsker ikke å snakke om hvordan omgå regelverk på lovlig kjøp av bøker her. Jeg vil helst snakke om mulighetene til å lovlig skaffe seg tilgang.

E-bok: Mortal Instruments serien, bok 1: "City of Bones"

Serien "The Mortal Instruments" er nå blitt et par år gammel, men jeg har ikke lest noen av dem før nå. Såvidt jeg vet finnes det ikke noen norsk oversettelse enda.

Boken/serien handler om Clary, som bor i New York sammen med mamman sin. Hun er tenåring, litt sta, og en kveld har de en krangel hvorpå hun velger å gå ut med vennen Simon. De ender på en nattklubb hvor hun plutselig ser magiske vesener, uten at hun skjønner hva som skjer. Deretter jages hun og nye venner av stadig skumlere ting, og kanskje hun lærer noe nytt om seg selv?

Dette er altså en av bøkene jeg har kjøpt via Amazon.com sin e-bok portal. Det er gøy å lese på lesebrett. Jeg glemte lesebrettet mitt til jobb en dag, og da leste jeg på mobilen min istedet.

Uansett - serien virker spennende, og jeg gleder meg til å lese "City of Ashes" (bok 2). Det er artig å lese om ungdomskrigere som prøver å leve et liv samtidig som de har en klar skjebne - kjempe mot ondskap. De lurer ikke på hva de skal gjøre når de blir store, de trenger heller ikke vente. De kjemper allerede som innviede krigere. Jeg tenkte mye da jeg var tenåring hvor deilig det ville vært å "ikke skulle bli noe" - bare være noe. Slippe å velge (ja, det er fint med valg, men de gjør også at man MÅ TA DEM).

Boka var velskrevet, jeg tror den er fascinerende for tenåringer (som den jo er ymtet på), men har gode nok personligheter og vittigheter til at det også treffer et voksent publikum.

Anbefales!

Lesebrett: aviser

Litt på siden av det jeg vanligvis skriver om (bøker), men allikevel i nærheten er aviser. Mer spesifikt: elektronisk versjon av aviser. Jeg har nemlig takket ja til et prøveabbonement på New York Times, elektronisk versjon via lesebrettet mitt (Amazon Kindle v3). Amazon tilbyr ikke mindre enn 135 forskjellige internasjonale aviser, hvor 81 er fra Nord-Amerika, og 34 er fra Europa. Men ingen fra Norge.

Jeg har lest the NYTimes nå siden 28. oktober, det vil si godt og vel 1,5måned. Selve avisen er jo tykk som rakkern, og på søndagsutgaven har jeg stort sett ikke lest den ut før tirsdag eller onsdag samme uken om det er mye interessant. Det som trolig holder på meg er delen "science tuesday", et temabilag med maaange artikler om utvikling innenfor vitenskap. Det er i-dybden-artikler som virkelig pirrer og som jeg synes er interessante.

Positivt:
+ passe liten, kan enkelt leses på trang buss/t-bane/trikk
+ aktuelt stoff
+ lett å bla frem og tilbake
+ sparer trær
+ enkel levering (jeg kobler meg til wifi)

Negativt:
- uhm... man kan ikke skumme gjennom?

Så, hva videre?
Jeg ønsker å få Aftenposten og Dagsavisen på mitt lesebrett! Jeg vil ha nasjonale nyheter like enkelt tilgjengelig som internasjonale nyheter. Vær så snill?

Bokboggturné: Heavykatten og gitaren

"Heavykatten og Gitaren" er skrevet av Roald Kaldestad og illustrert av Ella K. Okstad, og en del av en bokbloggturné fra Cappelen Damm forlag. En bokbloggturné er at forlaget sender ut en bok til en del bloggere som skriver om bøker, og at man etter tur skriver hva man mener om boken. Du kan lese mer på bokbloggturne-bloggen. Denne turnéen begynte hos Lena mandag 8. november. Igår var den hos Frederikke, og imorgen finner du ut hva Myldretid synes om den.

"Ein tone fyller det svære konsertlokalet. Og for ein tone... Den er lys, fyldig og varm på same tid. Både klar og forvrengt. Og den varer og varer, og veks og veks."

Denne boka er ikke som alle andre barnebøker. Den er TØFF! Bare se på forsiden - der Heavykatten viser at han diger Öterhead (med bilde av en oter på t-skjorta - referanse til Motörhead for de som ikke tok den). Her er det katter, mus, pinnsvin og rever med sunne interesser for musikk og boka får virkelig frem hvordan gleden kan være. Og illustrasjonene! superstilige, og akkuratt passe "røffe" for boka og teksten. Jeg var faktisk ikke sikker på om det var en barnebok eller voksenbok med illustrasjoner før jeg sjekket websiden til forlaget - historien var så spennende at jeg ikke klarte å legge den fra meg. MEN: det er INGEN stygg språkbruk i boka. Bare så det er sagt. Det er en sånn god og varm historie, med person-typer du lever deg inn i! Og alt på bare 77 sider, inkludert stor skrift og illustrasjoner. Jeg gleder meg å lese denne for en midt i målgruppa (6-10 år) - da skal jeg oppdatere innlegget med hva han synes!

Jeg vil iallefall si at om du har musikkinteresse, eller kjenner en som er ikke så høy enda (les: et barn) og som synes musikk er artig - så er dette en utrolig kul bok. Og det er et mysterie og skumle folk også! Og en konkurranse om å være best i musikk! Og fiiiine illustrasjoner...

Dette ble kanskje en veldig ensidig anmeldelse, men det er en så anderledes og KUL barnebok at alle burde lese den. Selv voksne. For den er kjempetøff!

Husk å lese hva Myldretid synes om den imorgen!

edit:
Jeg leser ikke andres innlegg før jeg har skrevet mitt eget. Jeg ser at flere før meg i turnéen har kommentert på at boka er på nynorsk. Denne boka er satt i ei lita bygd, trolig på vestlandet, og å ha noe annet enn nynorsk føltes feil for meg. Dessuten - det er brukt et så flytende og godt språk at nynorsk ikke skulle være et problem for selv den mest språkbastante riksmålsentusiast.  

Ny bokbloggturné - Heavykatten og gitaren

Jeg skal igjen være med i en bokbloggturné - nå med en bok som heter "Heavykatten og gitaren". Som en smakebit har jeg lagt ved bilde av forsiden (er den ikke tøff?).

Turnéen begynner hos Lena 8. november, og jeg skal skrive min anmeldelse 11. november.

En bokbloggturné er at forlaget sender ut en bok til en del bloggere som skriver om bøker, og at man etter tur skriver hva man mener om boken. Du kan lese mer på bokbloggturné-bloggen til Cappelen-Dam forlag.

Selvpubliserte Sci-fi bøker: Christian Cantrell (og litt om prising av e-bøker)

Etter at jeg har fått lesebrettet mitt i hus har jeg shoppet intet mindre enn fire bøker på amazon.com. En av dem er "Containment" (ny link 8.9.2012) av Christian Cantrell. Forfatteren vet jeg lite om fra før, men ifølge nettstedet har han gitt ut 5 bøker, inkludert denne.

Jeg begynte å lese denne fordi den sto på "anbefalt for meg"-listen amazon lager automatisk over bøker jeg har kikket på og tidligere kjøpt. Jeg lastet ned et gratis avsnitt til lesebrettet mitt, og var hekta.


Historien er om en liten koloni av mennesker etablert på Venus, og historien til hovedpersonen - hva som skjer når han går utenfor området de har lov til. Hele forståelsen hans over hvem han er og hva som er viktig snus på hodet.

Boka er velskrevet, nok detaljert i teknologi til at det er interessant, men går ikke så hardcore i dybden på ting at det er kun for den mest teknisk interesserte. Det er flust med etiske spørsmål, der svarene fort endrer seg underveis i boken, fordi man visste ikke alt allikevel. Boka ga meg en del å tenke på her. Jeg (og de fleste andre...) har lett for å forme oss en mening om noe, men uten å gå i noens sko, uten å oppleve det de gjør, uten å vite ALT rundt noe kan konklusjonene våre fort bli helt gale. Jeg likte boken godt, uten at den akkuratt forandret livet mitt. Som selvpublisert bok, elektronisk versjon var det et godt kjøp.

En annen artig faktor med lesebrett er at da jeg kjøpte denne boken 27. september 2010 kostet den 2.99$. Nå, 16. oktober 2010 koster den 5.99$. Dette er en av tingene man kan gjøre med e-bok salg veldig lett. Friste tidlige kjøpere med lav pris, og når etterspørselen øker (fordi de liker den og forteller andre at den er bra) økes prisen fra skambillig til bare billig. Interessant økonomisk fenomen, siden papirbøker gjerne gjør motsatt: først kommer de dyre innbunde bøkene til 300kr, deretter - et halvt år senere kommer pocketbøkene til 150kr. Ett-to år senere er bøkene nede i 50-80kr i billigpocket (min personlige erfaring med bokpriser i Norge). Det er en helt annen salgsmetodikk på e-bøker, siden man kan endre prisen med ett sekunds varsel. Dette kan bli interessant å følge med på videre!

Bøker jeg husker fra tenårene

Mens jeg leste blogg-innlegget til Elin om "skeive bøker", kom i tanker om hvilke bøker -jeg- husker fra barneskolen/tenårene.

• "Sølvdelfinen", avAnita Eklund Lykull fra 1994. Boka var månedens bok i ungdomsbokklubben, jeg var 13, og den traff meg rett i sjela om familier som ikke vil vite av barn født utenfor ekteskap/ubeleilig og foreldre som forlater barn uten å se seg tilbake igjen. Jeg tenker fremdeles på den iallefall en gang i måneden.
• "Annas barn" av Unni Lindell. Leste vel rundt 1991/1992. Boka ble omdøpt til "Anna + Didrik = barn" ved ny utgivelse i 2005. Skremte iallefall meg fra å få barn som tenåring.
• "Hobbitten" av J.R.R. Tolkien. Søt bok, trolig den som fikk meg hekta på fantasy.
• "Månefeen" av Kjersti Scheen fra 1993. Bok om spiseforstyrrelser (anoreksi) og hvor lett det er å skli ut når man bare skal prøve å bli litt sunnere.
• "Dark is rising"-serien av Susan Cooper. Dette var første serien jeg ble henvist til på ungdomsavdelingen på lokale biblioteket da jeg hadde lest ut barneavdelingen. En mørk fantasyserie i Luna-serien (svært god fantasy/sci-fi-serie). Den første boka er også gjort om til film, selv om jeg synes resultatet ikke akkuratt ble fantastisk.
• Jeg husker også med glede en bok om en liten gutt og en togkonduktør, og et magisk land med en øy som kunne synke og 12 røvere som måtte hjelpe til med å få et kongerike tilbake... Mener det var tre bøker i serien (om noen husker tittel på denne - si gjerne ifra!)

 Hvilke  bøker husker du fra du var ung?

Mitt lesebrett - pakke-glede og første dags erfaringer

Unboxing/oppakking
Jeg har fått lesebrett! Det ble levert til jobben kl. 13-noe mandag 27. september. 15min etter å ha fått den var den pakket opp, plugget i lader,
PDF'er overført, og igang med å bruke den. Bildene over er den bittelille esken den kom i, og oppstartsbildet som den kommer med. Det vil si... det er jo ikke oppstart - det bare er der. E-ink bruker jo ikke strøm når det står på en side, og har ikke noen burn-in problemer. Så det jeg trodde var en lapp lagt oppå Kindle'n var altså tekst med forklaring om hvordan å starte lading og start-up. Genialt enkelt.

Et anderledes innlegg

Jeg har bestilt meg ny veske/bag fra Timbuk2. Den oppmerksomme person vil se at illustrasjonsbildet til høyre viser en bag. Det er tilfeldigvis (?) denne jeg har bestilt. Den enda mer oppmerksomme leser vil legge merke til at det er en ekstra lomme i denne store vesken/lille baggen med noe som stikker ut...

Ja. Jeg har krøpet til korset og bestilt meg e-bok leser, eller lesebrett som det også kalles. Jeg har skjønt at forlagsbransjen i Norge ikke har hastverk med å bli med i fremtiden.

Etter å ha ventet siden første generasjon av Kindle kom ut i 2007 håper jeg at jeg får litt bedre samvittighet av å ikke skrive ut -fullt- så mange rapporter og slikt på jobben som jeg fint kan lese i pdf, men ikke har lyst å lese på pc-skjerm. Jeg er SVÆRT spent på hvordan det vil være å sende pdf'er til Kindle 3, men selvsagt også spent på hvordan den vil være å lese bøker på. Allerede har jeg merket meg The Gutenberg Project, som digitaliserer bøker der copyrighten har gått ut. De har til og med et par norske klassikere!

Jeg tviler på at jeg kommer til å slutte å lese papirbøker med det første, ikke minst fordi jeg har ca. 1 hyllemeter ventende, men det er klart at når Kindle'n allerede ligger klar i veska...

Anmeldelse kommer når jeg har fått den i hus, spesielt på fagtekst, pdf-bruk og bøker fra Gutenberg-prosjektet.

E-bøkene kommer!

Jeg har lest på dette innlegget fra Eirik Newth som diskuterer e-bøkene kontra forlag og bokhandlere i Norge. Etter å ha lest både innlegget og noen av kommentarene følte jeg at jeg måtte si noe på min lesekanin-blogg (lesehest er for pingler). Spesielt er kommentaren til Kristoffer Egil Bonarjee som slår meg:

"Det jeg tror den norske forlagsbransjen må ta innover seg, er at det ikke er selgers marked."

Her ligger mye av problemet med manglende utrulling av e-bøker og aviser på lesebrett idag. Da kindle kom i 2007 (tre år siden bare!) tenkte jeg at "NÅ har endringen kommet!"... men det gjorde den ikke. Og Kindle var ikke første på markedet, men de hadde etter min mening det første GODE produktet, og ikke minst - de hadde bøker å putte på den. Masse bøker.

De var raske i USA til å putte aviser på, og folk er mer enn villige til å betale for å få aviser de kan lese gratis på nett til sitt lesebrett. Allikevel har det ikke kommet til Norge. Og sist jeg sjekket viser alle tall at i Norge leser stadig fler på nett og færre abbonerer. Jeg har ikke lengre miljø-samvittighet til å få en tjukk bunke døde trær på døra mi hver morgen når jeg vet det finnes alternativer. Og allikevel er forlagsbransjen og avishusene tause.

Jeg vil ha e-bøker, og jeg vil ha dem nå. Jeg vil ha dem for enkelhetens skyld, og fordi jeg kan ha med 2-3, kanskje til og med 10 (!!) bøker på tur uten å ta opp all håndbagasjeplassen. Jeg vil ha lesebrett for å bruke på jobb, istedetfor å skrive ut 50-100s pdf-rapporter som jeg ikke liker å lese på dataskjerm.

Trykte bøker kommer til å forbli tror jeg, det er hyggelig å ha innimellom, ikke minst fordi du kan gi dem i gave. Du har ikke mulighet til å gi en e-bok i gave som du har lest ut selv nå på grunn av DRM. Jeg kan leve med det. Jeg skjønner det (så lenge jeg kan laste ned ny om jeg kommer til å slette den...).

Men her kommer jeg til poenget mitt:
Det er UAKTUELT å betale tilsvarende som en hardcover bok jeg har alle rettigheter til å gi videre for en e-bok. UAKTUELT.

Til forlagsbransjen:
Jeg kommer innen 6-12 måneder til å kjøpe meg et lesebrett. Foreløbig vakler jeg mellom Kobo (ikke tilgjengelig i Europa enda) eller Kindle med tilhørende tilgang til bøker fra 6-10$. Det er 40-70kr det. LANGT fra de 2-300kr dere ønsker å ta i Norge. Seriøst - hva tror dere jeg kommer til å velge om dere ikke kommer på banen snart med kostnad for meg som ikke er bortpriset ut av konkurranse?

Når alver, feer, demoner og mekaniske duppeditter møter vår verden

Justina Robson har skrevet en serie som hun har kalt "Quantum Gravity". De tre første bøkene i serien heter "Keeping it real", "Selling out" og "Going Under". Det har også kommet en fjerde - "Chasing the dragon", men den har jeg ikke rukket å lese enda. 


Jeg leste den første boken i serien for flere år siden, og har tenkt at "dette er en serie jeg må lese mer av!". Jeg digger fantasy, jeg digger feer, alver, demoner, overnaturlige vesener, roboter... og denne tar alt og smasher det sammen til en eneste stor historie. Og det fungerer FANTASTISK. 

Advarsel: det vil komme spoilere her!

(fortsett å les om du ikke bryr deg om spoilere)

True Blood!

Jeg har lest "Dead until dark" av Charlaine Harris i sommer. Jeg har lenge lurt på hvordan å skrive om den siden jeg har sett tv-serien forbi der boken slutter, og de er like - men allikevel ulike.

Det er en kul setting i sørstatene, det er noe mer om Sookie og tankene hennes, jeg føler jeg kommer mer inn i historien enn jeg gjør i tv-serien. Samtidig har de på de viktige punktene (føler jeg) fulgt iallefall bok 1 svært nærme.

Jeg har kommet frem til dette:

Jeg digger True Blood-bøkene.


Det er egentlig ikke mye mer å si!

En anderledes zombiebok

Sommeren kom og gikk, og jeg har lest en del bøker... Jeg skal prøve å komme meg gjennom dem alle her.

Denne leste jeg faktisk på forsommeren, det er noe jeg har kategorisert som "en anderledes zombiebok". Zombiene bare "er der", uten å være hovedtema. Det at zombier har kommet og tatt over og friheten ikke lengre er der er bare bakhistorien for handlingen.Jeg likte vinklingen.

Baksiden av boken er ganske forlokkende:

"In Mary's world

there are simple truths.

The Sisterhood

always knows best.

The Guardians

will protect and serve.

The Unconsecrated

will never relent."

Storyen (uten å røpe for mye):
Mary bor med mamman og broren sin i noe som virker som et svært religiøst og gammelt samfunn. Valgene hennes er å gifte seg og avle barn, eller bli en av Søstrene. Mary vil ikke noen av delene, men blir tvunget inn som en av Søstrene når familien gir opp å få henne giftet vekk.

En dag kommer det besøk til landsbyen, noe som aldri har skjedd før. Noen har kommet forbi alle de høye gjerdene som holder de Urene ute, og livet blir aldri helt som før...

Det er mye romantikk og tanker om liv og hva man vil ha ut av livet og alt som må ofres for å leve som andre vil, eller hvordan man vil leve selv. Det er som sagt en anderledes zombie-bok. Uten å egentlig røpe noe så er altså de Urene zombier. Mary ender opp med å ikke ha noe valg i å gjøre noe med livet sitt og utforske både sine og sine venners grenser.

Jeg anbefaler denne boken for alle - også de som ikke takler zombier. Det er historien som er viktig her, ingen dyp beskrivelse av ekle udøde. Boken ble lest etter å ha blitt tirret av tittelen og så lest kjapt på hva den handlet om. Dette er ikke en bok som forandret livet mitt, men absolutt en bok som er å anbefale.

Totalt: 69 = en god bok!

negative impression	0% - 19%	søppel (rubbish)
no impression	20% - 34%	dårlig (poor)
slight memory	35% - 49%	middelmådig (mediocre)
some impression	50% - 59%	grei (okay)
made me think	60% - 69%	bra (good)
a lasting memory	70% - 79%	veldig bra (very good)
influenced me deeply	80% - 89%	svært bra (excellent)
life-changing	90% - 100%	suveren (superb)

Ratingmetode fra Arukiyomi.

Sommerferie og bokmerker

Jeg har vært bortreist nesten 3 uker tilsammen. Men nå er det byferie (og tid til lesing!).

Siden sist har jeg lest ferdig "Soulless" av Gail Carriger (første bok i Alexia Tarabotti-serien), og "Dead until dark" av Charlaine Harris (første bok i True Blood-serien). Så... det kommer snart anmeldelse av dem. Samtidig leser jeg Evermore, og så fant jeg ny Michael Crichton-bok på Kastrup flyplass - "Pirate latitudes" og bok 2 i serien om universet som omhander Lila - "Selling out" av Justina Robson. Jeg var helt overveldet over "Keeping it real", bok 1. Denne forsvant desverre da sonen på Kafeen i Vika forsvant med eierskifte og de kastet alle bookcrossing-bøkene. Skuffa. Hadde håpet noen hadde fått den med seg. Men har kommet halvveis i "Selling out", og digger den. Jeg skal fortelle mer om hvorfor dette er en FANTASTISK bokserie når jeg er ferdig med å lese bok 2.

Men: bokmerker.
Lenge sleit jeg med vanlige bokmerker - sånne papp-ting som detter ut. Jeg har også prøvd å lage "eselører", men det ser ikke noe pent ut på bøkene! Så fant jeg den lille gule saken på bildene over - den heter "LastLine" og går på siden av bøkene. man ser lett hvor man er, og den detter ikke ut. Jeg kjøper til stadig fler, siden jeg har en stygg uvane med å lese typ 8 bøker samtidig (oops?). Anbefales, og selges i større bokhandlere (Tanum). Andre bra bokmerker jeg liker er den på midten av bildet - "Metal Petals". Denne fikk jeg tak i på Waterstones i London. Den sitter også fast på siden uten å dette ut. Etter å ha prøvd alternativene går jeg ikke tilbake til vanlige bokmerker...

Sci-fi med et snev av dystopi (og romreiser!), men ikke for nybegynnere.

Jeg har snakket mye om denne boka - "Chasm City" av Alastair Reynolds. Det var først for over en måned siden, da jeg snakket om bøker jeg leser/skal lese, og så var det for to uker siden, da jeg måtte forlenge lånet første gang. Jeg har rukket å forlenge denne boka enda en gang (heldigvis skulle ingen ha den etter meg...), men nå har jeg lest den ferdig.

Boka handler om livet til Tanner Mirabel, en soldat og leiemorder fra planeten "Sky's Edge" og hans reise for å hevne drapet på Gitta. Det er ikke vanskelig å skjønne at å jobbe for planetens største dobbelt-dealende våpenselger (Calhuela) er å vente på trøbbel. Og trøbbel kom, i Argent Reivich' skikkelse etter at en terroristgruppe stjal våpen fra Calhuela og drepte hele Reivich' familie. Han kommer etter Calhuela for å drepe det eneste han noen sinne har brydd seg om, nemlig Gitta. De neste 450s (sånn ca) er en heseblesende jakt etter Reivich, gjennom romstasjoner, 10 år med hypersøvn-reise til Chasm City, flere katastrofer og nanomaskiner som infiserer intelligente hus så de dreper de som bor der... Og midt oppi alt sammen har Tanner Mirabel problemer med et virus som gir han livshistorien til Schuyler Haussman (Sky - som ga navnet til "Sky's Edge"), noe som er delvis forvirrende for både ham, og for meg som leser. Men det henger sammen, er spennende og godt skrevet.

Det er mange karakterer i denne boken, som gir den ekstra dybde. Tanner møter mange på sin vei, og asosial leiemorder som han er prøver han å ikke binde seg til noen. Han feiler miserabelt. Noen av dem vil ham vel, andre prøver å drepe ham. Det er sjeldent ting er som de ser ut til, og Chasm City - en gang et eksempel på alt det gode teknologi fører med seg, har blitt en dystopisk by med slum og jaktleker.

Jeg digget boken helt frem til nest side. Jeg må innrømme at slutten (over to sider) var skuffende, den var litt for enkel. Men historien er bra, og det er litt som filmen "wild things": og så en plot twist, ny plot twist, ENDA en plot twist.... (nå vet jeg hva som skjer...) NEI, for det kom en ny plot-twist.

Jeg likte boka svært godt, og også historien i historien om hvordan "Sky's Edge" ble en krigende planet istedetfor en fredlig koloni. Anbefales for alle som liker science fiction, men det bør ikke være den første boken i sjangeren, den er ganske hard-core.

Jeg har vurdert boken på en skala fra 1-100% på fem felter, der denne kommer ut med 70,2% - og VELDIG BRA!

• Innvirkning
• Plot/Emne
• Karakterer/Fakta
• Lesbarhet
• Mål

negative impression	0% - 19%	søppel (rubbish)
no impression	20% - 34%	dårlig (poor)
slight memory	35% - 49%	middelmådig (mediocre)
some impression	50% - 59%	grei (okay)
made me think	60% - 69%	bra (good)
a lasting memory	70% - 79%	veldig bra (very good)
influenced me deeply	80% - 89%	svært bra (excellent)
life-changing	90% - 100%	suveren (superb)

(Rating-metode fra Arukiyomi)

Noen bøker tar bare lengre tid å lese...

Som nevnt i et tidligere innlegg har jeg innkjøpsstopp på bøker nå. Jeg har nemlig så mange som jeg skal lese! Deriblandt "Chasm City" av Alastair Reynolds. Boka er på litt over 600s og tettskrevet med 3 paralelle historier (nåtid, fortid og en historie som skjedde flere århundrer siden), som om ikke sci-fi var tøft nok å følge med på til vanlig... Jeg mener... Hamadryader i flere varianter (slanger som blir til trær og spiser alt de kommer over - ca. 15-60m lange), nanoteknologi, virus som ødelegger nanoteknologi... Og som sagt, alle paralellhistoriene. Jeg er på s. 306 og håper at jeg kan få fornyet norgeslånet mitt enda en gang. Jeg fikk tips fra en hyggelig bibliotekar (E., du vet hvem du er) om at jeg jo kunne ringe inn og få lånet fornyet.

Det jeg har lært av dette - bok #2 på >500s lånt på fjernlån: kjøp boken selv. Jeg leser raskt, men selv ikke jeg klarer å sluke en av disse mer "tekniske" sci-fi bøkene på hverken en eller to måneder. De krever for mye "fordøying", iallefall for meg.

Jeg krysser fingre for at jeg rekker gjennom denne boka. Den er nemlig bra! Jeg liker bøker som er litt vanskelige - og utfordrer tankene om hvordan verden kan ikke bare endre seg, men gå istykker.

Bokbloggturné: Den siste magiker

"Den siste magiker" på 288s av Sigbjørn Mostue er en del av en bokbloggturné fra Cappelen Damm forlag. En bokbloggturné er at forlaget sender ut en bok til en del bloggere som skriver om bøker, og at man etter tur skriver hva man mener om boken. Du kan lese mer på bokbloggturne-bloggen. Denne begynte hos Staralfur mandag, igår skrev Kine om boka, og imorgen avslutter Kristine.

Simen er en helt vanlig gutt i tenårene. Han spiller fotball, men er ikke veldig god, jenter begynner å bli interessante på en ny måte, og fritiden blir tilbragt med kompiser. En dag er Simen ute med kompisene og de knuser en rute hos den lokale enstøingen. Simen blir oppdaget mens  de andre kommer seg vekk, og han må jobbe inn det ruta koster ved å hjelpe den gamle mannen. Det viser seg å være ganske gøy, for den gamle mannen er faktisk DEN SISTE MAGIKER! Men med makt kommer ansvar og risiko, og onde krefter er ute etter magikeren, noe Simen alt for tidlig må kjenne på kroppen.

Jeg likte boka godt. Sigbjørn Mostue har tidligere gitt ut "Mørkeboka", som jeg har skrevet om tidligere. Jeg synes han skriver lettleselig, men samtidig får han frem historien sin. Dette er såvidt jeg skjønner den første delen av en serie (derav "1" på forsiden...), og historien bærer noe preg av det. Det kan være litt treg fremdrift innimellom, men som en start på en serie må visse forklaringer til. Jeg synes spesielt det er bra at det er en norsk bok, med lokalt språk, navn og steder, og ikke en oversettelese. Det finnes ikke SÅ mye norsk fantasy.

Alt i alt, en bok jeg likte og kan anbefale videre, selv om den var litt "enkel" for meg. Det er ikke noe vanskelig språk i denne boken iallefall. Jeg tror serien kan bli bra, og er spent på å lese bok 2 når den kommer.

Jeg har vurdert boken på en skala fra 1-100% på fem felter:

• Innvirkning
• Plot/Emne
• Karakterer/Fakta
• Lesbarhet
• Mål

negative impression	0% - 19%	søppel (rubbish)
no impression	20% - 34%	dårlig (poor)
slight memory	35% - 49%	middelmådig (mediocre)
some impression	50% - 59%	grei (okay)
made me think	60% - 69%	bra (good)
a lasting memory	70% - 79%	veldig bra (very good)
influenced me deeply	80% - 89%	svært bra (excellent)
life-changing	90% - 100%	suveren (superb)

(Rating-metode fra Arukiyomi)

Ikke en bok for de fintfølende

"Sex, død og Ekteskap" på 148s av Jon Øystein Flink er en del av en bokbloggturné fra Cappelen Damm forlag. En bokbloggturné er at forlaget sender ut en bok til en del bloggere som skriver om bøker, og at man etter tur skriver hva man mener om boken. Les mer på bokbloggturne-bloggen!

Moshonista begynte på mandag, og igår var det Carina, og idag, 5. mai er det altså jeg som skriver. Det vil si, 5. mai var det egentlig meg, men i det som ser ut til å bli en gjenganger i denne turnéen er jeg forsinket. 6. mai forteller Marielle hva hun synes. Men nå er det meg.

Historien begynner kjedelig nok med en kar som prøver å drepe seg selv, men som feiger ut. Etter dette forventet jeg kanskje en historie som gikk oppover, men Jon Øystein Flink ville skrive noe anderledes. Historien går bare i en nedadgående spiral, med seldestruktiv oppførsel og bisarre hendelser. Det var deler av boka som jeg ikke er sikker på om jeg skal referere til, og som jeg nærmest er fornærmet over å ha lest. Det som er mest irriterende er at det er så velskrevet i de partiene med mest ... personødeleggende... deler at jeg ikke klarer å slutte å lese. Jeg forbeholder meg allikevel retten til å være sint på hovedpersonen, som er en utrolig egoistisk person.

"Sex, død og ekteskap" heter boken, og alle delene er med. Men kanskje ikke i den rekkefølgen.

Det er en utrolig bizzarr bok å lese, og dersom en er lett fornærmet er det mest sannsynlig ikke den rette boken for deg. Jeg er ikke sikker på om jeg likte den eller ikke, jeg likte det språklige, jeg likte flyten i historien og at noen tør å skrive så brutalt. Jeg likte at forfatteren virkelig jobber for å gjøre hovedpersonen usympatisk og kjip, uten å nødvendigvis dykke ned og spørre "hvorfor er det sånn?". Jeg er helt sikker på at en eller annen psykologi-student kommer til å skrive en oppgave om denne en gang, den er syk nok til det. Men boka fungerer. Den pirrer, litt som å bare ta én øl "du vet du vil lese videre, bare litt til... kom igjen, ikke vær feig'a!". Den har litt se-og-hør-følelsen - det er kanskje ikke boka du innrømmer å ha lest, og iallefall ikke siterer alle delene av, i middag med svigermor, men allikevel så bare må man lese videre når man har begynt.

Bare for å ha det sagt, jeg ville ikke ukritisk gitt denne boka til en tenåring. Eller - ikke gi denne boka ukritisk til noen. Les den først (og så kan du gi den i gave til noen som trengs å ristes litt i live igjen).


Alt i alt - jeg ville lest den igjen, og den er godt skrevet. Men jeg ville ikke si den er den beste jeg har lest. Det er nesten så jeg lurer på om forfatteren skrev den som en utfordring - hvor mye tabu kan han legge i en bok og allikevel få folk til å lese den? Målet om å provosere har han iallefall klart.

Jeg har vurdert boken på en skala fra 1-100% på fem felter:

• Innvirkning
• Plot/Emne
• Karakterer/Fakta
• Lesbarhet
• Mål

Denne boka fikk 57%. Det er en okay bok alt i alt. Det som virkelig trekker opp er måloppnåelsen - hva har forfatteren ment å gjøre her? Provosere. Og det klarer han.

negative impression	0% - 19%	søppel (rubbish)
no impression	20% - 34%	dårlig (poor)
slight memory	35% - 49%	middelmådig (mediocre)
some impression	50% - 59%	grei (okay)
made me think	60% - 69%	bra (good)
a lasting memory	70% - 79%	veldig bra (very good)
influenced me deeply	80% - 89%	svært bra (excellent)
life-changing	90% - 100%	suveren (superb)

Nye bøker og kommende bokbloggturnéer

Jeg har visst bestilt meg en ny bok... "The Alchemy of Stone" av Ekaterina Sedia. Denne så jeg på bloggen "Calico Reaction" og klarte altså ikke å dy meg. Jeg har også bestilt "Evermore" av Alyson Noël. Jeg tror jeg liker vampyrserier... ;)

Ikke at jeg mangler bøker å lese om dagen... Følgende bøker har jeg enten begynt på eller ligger i 'skal-lese-snart-altså'-hylla mi...:

• "Sataniske vers" av Salman Rushdie
  
• "Chasm City" av Alastair Reynolds
  
• "Rødt hvitt og skrått" av Jonas Sein Reehuus
  
• "Chosen" av P.C og Kristin Cast (ja, det er bok 3 i "Merket"-serien...)
  
• "Dead until dark" av Charlaine Harris (bok 1 av "True Blood"-bøkene)
  
• ...sikkert noe mer jeg leser på som jeg ikke husker akkuratt nå...
  

Ja, og uken som kommer skal jeg være med i bokbloggturné for "Sex, død og ekteskap" av Jon Øystein Flink, som begynner mandag 3. mai hos Ingalill. Min mening kommer onsdag 5. mai. Og etter 17. mai skal jeg blogge om "Den siste magiker" av Sigbjørn Mostue, også en bokbloggturné. Jeg liker bokbloggturnéer, for jeg får som regel lest forskjellige bøker jeg kanskje ikke ville lagt øverst til vanlig, og har mange ganger blitt svært positivt overrasket. Noen ganger har jeg ikke fått en så positiv erfaring. Jeg tror allikevel at min "skal lese"-haug er så stor at jeg ikke kommer til å melde meg på fler dette året, for å få tid til å lese det som venter.

Hvis du vil være med på bokbloggturne se her (http://www.bokbloggturneen.com/) for mer info.

Noen ganger betyr "på vegne av venner" at det ikke finnes noen...

Jeg hørte om denne boka i et avisinlegg, jeg tror det var i fjor vinter. Kristopher Schau, mest kjent for å sprenge rotter med microbølgeovner på NRK og bandet "Hurra Torpedo", skrev en seriøs bok. "På vegne av venner" het den.

En bok om mennesker som dør alene.

Boka er ikke tykk, den er kanskje 20cm høy, og har 92s. Man skulle tro den var lettlest, men det er den ikke. Jeg prøvde å lese den på bussen, på vei fra biblioteket der jeg hadde lånt den (som nummer 243 på venteliste...). Jeg kom noen sider inn. Teksten, rå i sin ærlighet uten å holde noe igjen, slo meg rett i ansiktet. Jeg felte noen tårer for de som dør og ikke har noen igjen. Noen som har valgt å leve alene, noen som dør som sistemann av venner og familie, noen som har på sett og vis mistet alle underveis. Dette er ikke en bok å lese på bussen. Etter å ha startet på den lot jeg den ligge en to dagers tid før jeg plukket den opp igjen. Ville lese den, men måtte manne meg opp for å lese resten. Jeg gråt flere ganger av beskrivelsene, tomme lokaler, prester som har prøvd å finne noen som kjenner vedkommende - ofte uten hell.

Det er en trist, men samtidig god bok. Den snakker ikke rundt temaet, men er mer en skildring av hva Kristopher Schau opplevde, stemningen, hvordan det er noen som prøver å bry seg om menneskene som går heden alene.

Jeg vet ikke om jeg vil anbefale den for alle. Det er en trist bok, lett men samtidig veier den tungt på hjertet. Den har iallefall gjort et varig inntrykk på meg.

negative impression	0% - 19%	søppel (rubbish)
no impression	20% - 34%	dårlig (poor)
slight memory	35% - 49%	middelmådig (mediocre)
some impression	50% - 59%	grei (okay)
made me think	60% - 69%	bra (good)
a lasting memory	70% - 79%	veldig bra (very good)
influenced me deeply	80% - 89%	svært bra (excellent)
life-changing	90% - 100%	suveren (superb)

(Rating-metode fra Arukiyomi)

Vinterjenter - en historie om å forsvinne

I går fortalte Silje M hva hun syntes, idag (og siste!) er meg.

Dette er en del av en bokbloggturné fra Cappelen Damm forlag. En bokbloggturné er at forlaget sender ut en bok til en del bloggere som skriver om bøker, og at man etter tur skriver hva man mener om boken. Les mer på bokbloggturne-bloggen! Jeg har tidligere snakket om at jeg gleder meg til å lese boken (se her), og boken var virkelig like bra som omslaget lot meg tro... Den minnet meg forøvrig på en bok jeg leste da jeg var i tenårene (noen år siden nå...) som het "Månefeen" Av Kjersti Scheen. Om du liker temaene i "Vinterjenter" er den verdt å lese.

Men tilbake til boka. Den er skrevet av Laurie Halse Anderson, orginalt på engelsk med tittelen "Wintergirls", og fortellingen er en av de som limer deg til lesestolen, og nekter å slippe deg.

Første siden begynner hardt ut:

"Det er ikke noe hyggelig når jenter dør."

Dette er ikke en bok som holder tilbake. Lia har mistet bestevenninnen Cassie. Hun døde alene - på et hotellrom. Faktisk var det ganske lenge siden Lia mistet Cassie, men nå er det for sent å gjøre noe med det, for nå er hun vekk for alltid. Lia har anorexi. Lia vil ikke bli frisk, lia vil forsvinne, sakte, bli en vinterjente, dukke ned i kulden - bli så tynn at hun forsvinner vekk fra alt og alle. Iløpet av boken får vi innblikk i hva Lia tenker om ting - hun tenker noe, stryker over det, og tenker det hun mener hun bør tenke.

"Den varme mozzarellaosten har trukket gjennom bunnen av esken og lekker ned over fingrene mine. Jeg har lyst til å slikke Jeg har lyst til å kaste hele esken før den smitter meg."

Jeg har lest bøker som har prøvd å forklare meg hvordan en med spiseforstyrrelse tenker, men aldri en som har virket så realistisk for meg. Hver gang Lia blir tvunget til å spise får vi innblikk i hva hun tenker, hvor mange kalorier hun må trene vekk nå - hvor ekkelt det er... Jeg har alltid hatt problemer med å skjønne dette, jeg ELSKER mat. Men jeg får et innblikk, og det skremmer meg litt, dette kunne tross alt skjedd med hvem som helst egentlig... Det er ikke noe hun gjør fordi hun har blitt misbrukt eller noe slikt. Dette er en helt vanlig jente som fant ut at om hun ikke klarte noe annet skulle hun iallefall klare å bli tynnest.

Jeg anbefaler denne boken til ALLE. Den er godt skrevet, har dype personligheter, reelle hverdagsproblemer - og en anderledes vinkling på noe som ikke rammer én person, men en hel familie.

Fra og med denne boken kommer jeg til å benytte en kvantitativ (med tall) vurdering av bøkene. Et terningkast har jeg aldri følt holdt mål. Dette frem til jeg jeg så en annen måte å vurdere bøker på Arukiyomi sin blogg. Jeg skal fortelle mer om det i et eget innlegg snart, men det inkluderer å vurdere boken på en skala fra 1-100% på fem felter:

• Innvirkning
• Plot/Emne
• Karakterer/Fakta
• Lesbarhet
• Mål

(Eksempel på bruk her)
Alt i alt endte denne boka opp på 76,4% snitt. Det tilsvarer all over en bok jeg kommer til å huske, veldig bra.



(Ja, jeg skal finne en måte å lage grafen penere... jeg er ikke vant med openoffice enda, som alternativ til MS office.)

For en komplett liste over alle anmeldelser:
12. april: Kristine
13. april: Knirk
14. april: Eirin
15. april: Kari H
16. april: Myldretid
17. april: Silje M
18. april: meg

Isbjørnen kommer! (Og etter at den har kost litt vil den ha mat)

Det beste med boksalg er at man finner bøker man har tenkt "denne må jeg lese", og spontanshopper. Denne gangen var det etter-salget til Mammutsalget, i en liten butikk noen mil utenfor Oslo sentrum. Det hører til i historien at ene butikken der jeg var (før den med etter-mammut-salg) klarte en av betjeningen å presse ut av seg noe lignende følgende fantastiske sitat:

"Science Fiction og Fantasy? Nei, det er bare barne- og ungdomsbøker det.
Vi fører voksenbøker vi."

Ikke imponert.

Men iallefall - i denne butikken (nummer 3 jeg var innom), fant jeg denne boken og falt pladask. Jeg tror jeg leste en anmeldelse av den i 2007 eller 2008 og tenkte "Jeg MÅ lese denne boken!", men kom aldri lengre. I påsken fikk jeg altså sjansen til slutt. Og jeg angrer bittert på at jeg ikke har lest den før, og jeg angrer på at jeg ble ferdig, for den var så bra skrevet og morsom! Jeg vil lese videre, jeg vil lese den igjen! (Og jeg tror jeg nesten må lese den en gang til minst.)

Det første som slår en når en ser denne boka er forsiden. Den har akkuratt like lysende farger som det ser ut som, og erter med evakueringsskilt, om man klarer å se humoren i slikt. Jeg klarer. Så begynner boken å fortelle om den ukjente siden av klimaendringene - isbjørnmigrering. Det var nemlig trodd at isbjørnen hadde dødd ut, selv statsminister Siv Jensen (!!) var overbevist om dette, og alle ekspertene var enige. Desverre var ikke isbjørnen enig, og den fant ut at det var et nytt bytte den kunne mumse på istedetfor sel (som jo svømmer fryktelig fort). Det var noen saktegående tobente pattedyr som hadde bredt seg utover den nordlige halvkule som skadedyr, og de fant ut at de like gjerne kunne hjelpe litt til for å holde bestanden nede.

Det begynner å gå opp for folk at kanskje dette kan bli et problem når dyrene begynner å nærme seg Tromsø by. En gal, rik, hyper og friluftselskende hotelleier (aner man visse likhetstrekk med noen?) investerer i reservater for å holde isbjørnen vekk fra folk, og folk vekk fra isbjørnen. Men vil det virkelig holde en stadig økende bestand med dyr opptil 1 tonn tunge? Les boken og finn ut... og le deg helseløs mens du gjør det.

Jeg RÅDIGGER denne boken.

Bokbloggturné: Vinterjenter

Jeg skal være med på ny bokbloggturné i april via Cappelen Damm forlag, denne gangen med "Vinterjenter" av Laurie Halse Andersson. En bokbloggturné er at forlaget sender ut en bok til en del bloggere som skriver om bøker, og at man etter tur skriver hva man mener om boken.

Jeg skal ikke anmelde boken før etter påske, og jeg er sistemann ut denne gangen (se mer info på bokbloggturneen.com), men jeg gleder meg.

Jeg hadde tenkt å fortsette som med "Skeleton Creek"(1) (2), og ikke vite noe om boken. Det gikk åt skogen da jeg åpnet konvolutten idag og fant DENNE FORSIDEN --->

Jeg har et veldig godt inntrykk av boka, den svært stilige forsiden, og ikke minst - omtale fra baksiden:

Lia og Cassie var bestevenner, vinterjenter frosset fast i fyrstikkropper. Men nå er Cassie død.

Hvis hun fortsetter sånn - tynn, tynnere, tynnest - vil hun kanskje bli helt usynlig.

Jeg har en følelse av at denne boka kan bli skikkelig bra, og jeg gleder meg til å lese den.

"Specials" - den ekle, mørke siden som kommer etter "Uglie" og "Pretties"

Jeg har tidligere rost "Uglies" av Scott Westerfeld opp i skyene. Jeg har i mellomtiden også lest "Pretties", som er bok 2 i serien. Bok 1 (Uglies) var fantastisk i sin beskrivelse av et utopisk samfunn, der man graver litt og finner mer og mer dritt under overflaten. Bok 2 (Pretties) kom inn fra en litt annen vinkel og fortalte om en fortvilt kamp om å kjempe seg ut av et samfunn der alle er boblende glade... men til en høy pris - nemlig å miste seg selv. Hvor mye ER man villig til å gi opp for å være pen og tilsynelatende lykkelig hver dag?

...til sammenligning runder "Specials" av trilogien med et ekkelt gufs. Det er som å ha sett en liten fluffy andunge vokse seg til en vakker svane, for så å bli en blodtørst, rødøyet monsterfugl med vinger av skalpellblader. Der de andre bøkene skraper overflaten og får litt møkk under fingrene (men mer champagne i bok 2...) snur bok 3 det rundt og viser alt det som er galt, og stygt, slemt og skummelt. Og det er særdeles velskrevet.

Jeg leste boka på slutten av 2009, men har ikke omtalt den før nå. Jeg tror grunnen til at det har tatt meg så lang tid å skrive om denne boka er at den er veldig ulik alt annet jeg har lest før. Den er rå, brutal, og veldig visuelt beskrivende. Den er skummel, fordi den viser hvor galt alt virkelig kan gå, og den er så spennende at jeg ikke klarte å legge den fra meg.

I bok 3 har Tally Youngblood og resten av Cutter-crew blitt oppgradert til byens spesialstyrker. De har blitt gjort til levende våpen, og nyter hvert øyeblikk av jakten på de som prøver å bryte ut, og ødeleggelsene det medfører. Det at dette er i mot det de har kjempet for før er ikke så farlig, for de kan gjøre hva de vil nå som de endelig er fri. Men i en by der å lobotomere flertallet av sine borgere er vanlig praksis, hvordan kan man vite om det som går gjennom hodet er ens egne tanker? Igjen gjør Tally det utrolige, og klarer å kjempe seg gjennom og finne sine egne tanker og verdier.

Det underliggende temaet i hele serien er hvordan vi som mennesker klarer å ødelegge oss selv og alt rundt oss. Hvorfor bruker og kaster vi, hvorfor går mat til destruering når halve verden sulter? Jeg personlig liker bøker som gir meg perspektiver på hvordan jeg lever i dag, og hvordan ting kan tenkes til noe bedre, men allikevel er det fallgruver å passe seg for.

"Specials" er en god avslutning på trilogien som begynte med "Uglies", men en del dystrere. Selvbilde-fokuseringen fra bok 1 er dempet noe i bok 2 (siden alle er pene...) og forsvinner i det abstrakte skremmende i bok 3. Det er en god historieutvikling som skjer, og forskjellige problemstillinger med å være ungdom, men også samfunnsproblemer tas opp på måter som flere burde ta lærdom i. Alt sammen mens vi følger Tally og hennes opplevelse av det på en nær måte.

Jeg står ved det jeg sa om bok 1: "denne boken burde i utgangspunktet vært obligatorisk lesing på skolen" og tilføyer at de to andre bygger godt på den, og bør også leses.

Skeleton Creek - en bok der internett er nødvendig

Jeg er først ute i bokbloggturnè for denne boken. En bokbloggturné er at forlaget sender ut en bok til en del bloggere som skriver om bøker, og at man etter tur skriver hva man mener om boken.

I morgen , 16. mars, skal Kristine E. si hva hun mener.

For å begynne med litt om boken og historien - Skeleton Creek er et lite sted på bygda i USA. Det er et lite sted, og få innbyggere. Det fører til at de blir enda mer sammentvinnet. Det er bare to ungdommer i bygda, Ryan og Sarah. Det er Ryan som forteller i form av dagbokinnlegg, og han skriver mye. Det er godt skrevet, beskrivende og med følelser. Ord og uttrykk er godt oversatt til norsk, selv med dialektforskjeller. Språket flyter godt.

Det jeg er skuffet over i første omgang er videoene. Dette er ment å være en ungdomsbok, jeg tipper til ungdomsskolen. Selv var jeg ganske stø i engelsk på den tiden, men det er det slett ikke alle som er. Med orginalvideoer på mumlende engelsk, og uten teksting ser jeg for meg at det kan være noe som gjør at man blir skuffet over boken om man ikke klarer å henge med. Når det er sagt er mitt inntrykk av videoene at de i tillegg til å være beskrivende er stemningsskapere. Om man bare vil prøve å tolke hva som skjer i videoene ved hjelp av teksten i boka og ikke skjønner hva de sier bør det gå. Videoene MÅ sees for å få med seg hva som skjer i boka, og ikke minst hvordan den slutter.

Alt i alt har jeg lest bedre bøker. Men det er spennende nok, og jeg får lyst til å lese mer rundt det spesielle med "Crossbones". Mer om dem finner man ut i boka...

Men det viste seg at fisk slett ikke var ålreite dyr

"Stealing Light" er en bok av en for meg ukjent forfatter, Gary Gibson. Jeg tror jeg må lete opp andre bøker av ham, for det ga mersmak! Jeg fant (som jeg ofte gjør) boka i hylla på Bookcrossing hylla på La Baguette, Oslo S. Jeg må inntrømme at det var først av alt coveret som dro øynene mine på boken. Boka SER spennende ut, med romskip som er fantastiske, og det lille jeg leste om den og "Shoal"-folket gjorde at jeg tok boka med sine 440-ish sider med meg hjem.

Plottet:
Menneskene har kommet seg ut i verdensrommet og funnet planeter som er levbare. Akkuratt som på jorden har de funnet grunner til å ønske hverandre døde på, og noen av grunnene går på religion. Toleranse finnes det lite av selv i fremtiden. Men menneskene har ikke klart dette alene. En rase som kaller seg "Shoal" har hjulpet dem videre fra jorden. For dette har menneskene måttet love å aldri prøve seg på å utvikle overlysmotorer (Faster-Than-Light). Dette er tungt å svelge for mange.

"Shoal"-folket er essensielt fisk, som svømmer rundt i sine anti-gravitasjonsbobler av vann og er svært intellektuelle og har en rar forståelse for språk, som gjør samtaler med dem i beste fall interessante, om sjeldent informative. Jeg, og karakterer i boken med meg, lurer på hvordan fisk har klart å utvikle avansert teknologi og romskip. Det gis ikke noe svar direkte på dette, men det er en av de morsomme sidene med sci-fi og fantasy. Man får muligheten til å tenke "hva om noe annet enn tobeinte vesener med armer og fingre utviklet seg og sin teknologi". Det er ikke alltid "hvordan" er det viktige i disse bøkene.

Hovedpersonen i boken er en "machinehead". Det betyr at hun har ulovlige implantater i hodet som gjør at hun enkelt kan styre romskip, og samhandle med datamaskiner. Det kommer etter hvert frem hvorfor de har blitt ulovlige, og at det kanskje ikke er helt trygt å være en, eller for den saks skyld være i nærheten. Verden går mer og mer imot at vi bruker små dingser og mobilen til det meste, det er ikke lengre utenkelig at noe slikt kan skje i virkeligheten. Det er spennende å lese om hvilke problemstillinger man kan forvente seg.

For å gi en litt kjedelig, men aktuell sammenligning (som samtidig har spoileralert!):

Dersom banker allerede kan hackes elektronisk,
hva skjer når mennesker får datamaskiner direkte i hjernen?

Dette er første boken i en serie, og jeg gleder meg til å lese neste som heter "Nova War". Boken ga absolutt mersmak!

Bokbloggturné: Skeleton Creek

Jeg skal være med på en ny bokbloggturné via Cappelen Damm forlag - denne gangen er det "Skeleton Creek" av Patrick Carman. En bokbloggturné er at forlaget sender ut en bok til en del bloggere som skriver om bøker, og at man etter tur skriver hva man mener om boken.

Jeg velger denne gangen å ikke vite noe om boken, annet enn at tittelen høres skrekkelig spennende ut. 15. mars kommer jeg som førstemann av flere med mer om boka, hva jeg syntes om den, samt linker til bloggerne etter meg.

Oppdatering 1. mars:

Følgende bloggere skal være med:
15. mars: meg!
16. mars: Kristine E.
17. mars: Marielle
18. mars: Bjørn
19. mars: Reidun Beate
20. mars: Monica
21. mars: Lena

Boktips for de gangene man ikke gidder lete

Jeg har nylig fått tips om en ny tjeneste (takk Stinema!) som foreslår nye bøker ut i fra en bok du har lest og likt. Du finner den på Bookseer.com


Dette er hva jeg fikk da jeg skrev inn "Marked" av Kristin Cast:
(Først av alt fikk jeg tips om å lese resten av serien...)

• Glass Houses: The Morganville Vampires Book 1 by Rachel Caine
• The Immortals: Evermore: He said he`d never let her go ... by Alyson Noel
• Burned (House of Night) by P.C. Cast
• Frostbite (Vampire Academy) by Richelle Mead

Og så fikk jeg i tillegg tips om:

• Blue Bloods (Blue Blood Novels) by Melissa de La Cruz
• Frostbite: Vampire Academy No. 2: Frostbite Bk. 2 by Richelle Mead
• Vampire Academy by Richelle Mead
• Masquerade (Blue Blood Novels) by Melissa Cruz
• Sunshine by Robin McKinley
• The Laughing Corpse (Anita Blake, Vampire Hunter) by Laurell K. Hamilton
• Wicked Lovely by Melissa Marr
• Twilight (Twilight Saga) by Stephenie Meyer
• Glass Houses (Morganville Vampires (Mass Market)) by Rachel Caine
• New Moon (Bella) by Stephenie Meyer
• Living Dead in Dallas (Sookie Stackhouse Novels) by Charlaine Harris
• Dead Until Dark (Sookie Stackhouse Novels) by Charlaine Harris
• Circus of the Damned (Anita Blake, Vampire Hunter) by Laurell K. Hamilton
• Ink Exchange (Wicked Lovely) by Melissa Marr

Håhåhå! Nå blir det vampyrer for alle penga!

Boksalg...

Jeg har fått masse nye bøker. Det har nemlig vært boksalg på Ark bokhandel. Bøker som jeg kommer til å omtale når jeg får tid er derfor som følger:

1. "Pretties" av Scott Westerfeld (har lest i 2009, men ikke omtalt - Biblioteksbok)
2. "Specials" av Scott Westerfeld (leser nå - Biblioteksbok)
3. "The Risen Empire" av... Scott Westerfeld (kjøpte boka etter problemer med å lese ut på 2mnd fra bibliotek)
4. "Chosen" av P.C. and Kristin Cast (bok 3 i House of Night-serien)
5. "The forest of Hands and Teeth" av Carrie Ryan (Litt samme plot som "The village")
6. "Libyrinth" av Pearl North (fiksjon om bibliotekarer og magien i ord - hvordan kan det bli dårlig?)

Masse deilig lesing fremover iallefall.

Lydbok!

Jeg har lånt Tolkiens "Silmarillion" som lydbok fra Deichmanske bibliotek. Jeg gleder meg til å høre denne boken, og lydbok er en glede på turer.

Jeg har hørt det er en tung sak å komme igjennom, men jeg har lest hele serien fra Hobbiten og ut To Tårn (eller Atter en konge - husker ikke lenger hvilken som er sist). Jeg skal vel klare denne også.

Nei, du får ikke låne denne boken

Jeg har fått en fascinasjon for Scott Westerfeld sin skrivemåte og bøker det siste året. Uheldigvis er det ikke så mange biblioteker som deler min glede. Og blandt de som gjør det har jeg fått en kalddusj nå. Jeg har nemlig fått låne den episk store "The Risen Empire" på 702 sider på fjernlån, men den skal leveres tilbake nå, og jeg har 200s igjen. "Jaja," tenkte jeg. "Jeg får notere siden jeg var på, og sette meg opp på venteliste igjen." Men det går ikke. For det eneste biblioteket i Samsøk som har den har sperret den for ytterligere fjernlån (fikk jeg beskjed om da jeg prøvde å reservere igjen).

Så nå har jeg bestilt boken fra utlandet, 702s til 50kr. Jeg kunne kanskje bestilt den i Norge til under 100kr, men er så vant til at det er DYRT at jeg bestilte fra utlandet uten å sjekke først.

Uansett, jeg vet at bibliotek ikke kan ha alle bøker som finnes, men det er fryktelig kjedelig når bøker som er vanskelig å få tak i blir sperret for alle andre som ikke bor i fylket som har kjøpt den inn.

Sånt synes jeg er trist.

The Wave - Et skremmende samfunnseksperiment

Jeg har lest "The Wave" igjen som del av en Bookcrossing bokring. Jeg har lest den før, for mange år siden, i en norsk utgave. Dette var en tynn Penguin Plus bok på 107 sider og i engelsk utgave. Det er laget en film om dette, ting som skjedde på en videregående skole i Palo Alto, California i 1969. Boken er basert på filmen.

Jeg leser den og grøsser over hvor lett det er å la en slik samfunnsreform ta over livet til så mange. Hvor lett vi eksluderer andre og hvordan vi som oftest er klar for å dytte ned andre for å føle oss bedre.

The Wave er en film jeg har sett flere ganger på skolen, og det er en grunn til det. For å skjønne hvordan man kan dras med i en situasjon som Tyskland etter 1. verdenskrig, hvordan så mange kan snu ryggen og late som om de ikke ser at naboer blir diskriminert, ekskludert, kidnappet og drept... Det er litt lettere å skjønne etter å ha sett denne. Hvordan det ikke bare er i Tyskland dette kunne skje, men hvorsomhelst.

Som Arnulf Øverland skrev:
"Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer deg selv!"

Boken er som sagt basert på filmen, men noen ganger er det greit å lese noe for å skjønne det helt, en film er ikke alltid nok.